|
Hva er økologisk ville naboer? Hva er fordelene? Finnes det ulemper? Ville naboer i verden |
Ville naboer i Norden HJELP! Jeg vil sette i gang selv! Gode eksempel fra databasen Litteratur i vårt bibliotek |
|
Denne artikkelen er skrevet av agent Ingvald Erga Hva er ville naboer? Tar vi oss tid til å se etter er det masse eksotisk å oppleve rundt oss. Ta med et forstørrelsesglass og utforsk omgivelsene. Den nærmeste gressmark myldrer med edderkopper og biller som blir rene kjemper når vi legger oss ned og studerer dem gjennom lupen. I en pytt kan man med en finmasket håv finne grådige og lumske øyenstikkerlarver eller vannskorpioner. I bedet i hagen kan vi plante inn planter som tiltrekker sommerfugl, eller til og med lage en sommerfuglfôringsautomat til å ha på terrassen. På det viset kan disse, våre fargesprakende naboer, beundres på nært hold. Vi skal og bør la oss begeistres av naturen rundt oss og ikke minst overføre denne begeistring til våre barn. Det vil gi større forståelse for hvorfor vi skal ta vare på og fare forsiktig frem med naturen.
Vi mennesker har, i våre øyne, laget orden i våre omgivelser med ryddige hager, trimmede gressplener, pent klippede trær og busker og alt løv og annet rusk samlet sammen. Men vi skal vite at denne orden faktisk er naturstridig. Det vi oppfatter som uorden og kaos i et naturlig system er satt sammen på et helt bestemt vis. Om vi ser våre omgivelser på rett vis vil vi se at vi griper forstyrrende inn og ødelegger for mye av det mangfoldet som ønsker å utfolde seg med vår ordenssans og ryddighet.
Å få mer natur der en bor vil være til glede for både menneske, planter og dyr. Flere arter er sterkt redusert eller truet av utryddelse. Stadig nye kommer på listen og det er økologiske, nytte- og ikke minst etiske og estetiske argumenter for å ta vare på våre ville naboer. Vi skal ikke dvele i dybden på de enkelte med fremheve gleden med å ha det grønt og vakkert rundt seg, kontra å leve i en asfalt og betongørken. Våre barn skal ha gleden av en plass å plukke markblomster om sommeren, trær å klatre i, kunne høre fuglesangen eller forundres over en frosk som hopper i gresset. Ved å invitere en vill nabo til nærområdet ditt kan du både gjøre naturen og deg selv en tjeneste. Du får naturen tettere inn på livet og slipper å reise langt for å vise barna meitemark og ekorn eller høre på stæren. Hagen din er avhengig av sommerfugler, bier og andre insekter for å holde seg frodig, og for å kunne bekjempe skadedyrangrep. Derfor bør du legge forholdene til rette for dem, isteden for å ta knekken på dem med giftige sprøytemidler.
Mangel på leveområder er antakelig den aller største årsaken til at vi mister over hundre arter verden over hver dag.
Det finnes knapt akutt giftige dyr i Norge som kan direkte true eller være til fare for oss, men i planteverdenen skal en være forsiktig da flere er akutt giftige eller dødelige. Flere har uttrykt bekymring i forhold til smittespredning (salmonella fra piggsvin eller i fugleskitt, musepest på mus). Å invitere fuglene bort til oss betyr også fugleskitt på terasse og vinduer. Bygger man en dam vil den helt sikkert bli utklekkingsplass for mygg og må sikres slik at barn ikke kan drukne i den. Det er klart at konverteres plenen til en blomstereng er den ikke særlig god å spille krokket på.
I Europa har både hagelag og naturvernorganisasjoner satt søkelyset på hager som levested for ville arter. Det gjelder ikke minst i Storbritannia, Tyskland og Benelux-landa. I London har en bred koalisjon av organisasjoner utarbeidet en handlingsplan for biologisk mangfold som også tar opp privathagenes rolle. Sheffield er en annen britisk by der det skjer mye spennende på området. I Tyskland har Naturvernforbundets søsterorganisasjon BUND jobbet mye med ville naboer. Generell søking på deres side burde være interessant, se også spesielt på Ökowerk Berlin. I tillegg finnes det en rekke Umweltzentrum i Tyskland som er verd et besøk om man er på de kanter.
Pa dette belgiske nettstedet finnes en samling med lenker til stoff om biologisk mangfold i byer og hager fra alle verdensdeler.
Svenska Naturskyddsföreningen har jobbet mye med ”vilda grannar” som det heter på svensk. Danmarks naturfredningsforening har en kampanje Natur hvor du bor, som gir gode argumenter for bevaring av natur og hvordan du skal lage mer natur der du bor.
I Norge kan oversikt (rødliste) over hvilke arter som er truet finnes hos Direktoratet for naturforvaltning. Se også på deres hjemmeside. Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold (SABIMA) er en paraplyorganisasjon hvis formål er å fremme bevaringen av truede plante- og dyrearter samt naturtyper i Norge. Det er 13 foreninger med i SABIMA: Forum for natur og miljø, Norsk Ornitologisk Forening, Kulturøkologene, Norsk Soppforening, Norsk Biologforening-BIO, Norsk Zoologisk Forening, Norsk Botanisk forening, Norske Havforskeres Forening, Norsk Entomologisk Forening, Nyttevekstforeningen, Norsk Limnologforening, Seksjon for Toksikologi ved NSFT og Siste Sjanse. Foreningene har over 15 000 medlemmer og rommer de fleste biologiske fagfolkene samt de fleste dyktige amatørbiologene i Norge. Foreningene dekker hele spekteret av plante- og dyreliv og driver en utstrakt grad av frivillig kartleggingsarbeid for å heve kunnskapsnivået om det biologiske mangfoldet. Innenfor flere av disse foreningene kan man finne godbiter på nettet som eksempelvis om flaggermus.
Et viktig virkemiddel er å unngå å rydde for mye opp i hagen. La gjerne en haug kvister løv og rusk og rask bli liggende. Det er utrolig hva som finnes av kryp i slike hauger. Dekk til åpen jord med dødt plantemateriale. Det gir beskyttelse og mat for meitemark og biller. En solid steinrøys gir en plass å bo for masse insekter, amfibier m.m. Selv i en storbybalkong kan man lage til en liten jungel til glede for mennesker og dyr. Mange enslige bier lider av boligmangel. Du kan skaffe dem hybel ved å bunte sammen et knippe med hule pinner, som du fester til en trestamme eller et gjerde. Dekk til den ene enden av knippet slik at det blir mørkt og rolig på hybelen. Lag en sommerfuglrestaurant! Plant for eksempel syrin, akeleie, kaprifol, prestekrage, smørbukk, såpeurt, bergmynte eller lavendel. Har du en liten jordplett kan du så din egen, lille sommereng med frø av kornblomster, valmuer og kamille. Frø til såkalt "åkerugras" kan du sanke i nærmiljøet eller kjøpe i butikken. Prøv å skaffe så lokale frø som mulig, slik at planten er tilpasset klimaet og miljøet der du bor. Vil du ha flere fuglenaboer, kan du prøve å plante noen av fuglenes favorittplanter som solsikke, rogn, syrin, einer, rips, nype og hagtorn. Om vinteren kan du sette opp fôringsautomater eller henge opp talgboller for fugler. Du kan bruke frø og nøtter (usaltede!), havre og hvete. Du er heldig hvis du har brennesle i hagen. Mange sommerfugler legger eggene sine her. De unge skuddene er dessuten nydelige i suppe og stuing. Og du kan bruke neslen som gjødsel på andre planter. Så la neslen vokse, ihvertfall i et hjørne av hagen. Mange ville dyr som frosk og salamander setter pris på en liten vanndam. Det skal ikke mye til å lage en liten sump/vanndam som også insekter og fugler har glede av. Komposter kjøkken- og hageavfall. Da får du god og næringsrik jord og masse meitemarker på besøk. Vil du ha ekorn på besøk, trenger du bartrær med kongler i, men hasselbusker er også populære.
La oasen din være giftfri: Unngå kjemiske sprøytemidler!
|
|
