Denne artikkelen er skrevet av agent Ragnhild Olaussen
Sist oppdatert av John Hille, oktober 2006
Hva er vennskapssamarbeid?
Vennskapssamarbeid Nord/Sør er en direkte og gjensidig kontakt mellom et lokalsamfunn i Norge og et lokalsamfunn i Sør. En vennskapskontakt er langsiktig og fundert på likeverdighet, respekt og nysgjerrighet. Kjernen i vennskapssamarbeid er en gjensidig utveksling av kultur og erfaringer innenfor forskjellige områder.
Det finnes i dag et mangfold av slike vennskapskontakter mellom kommuner, skoler, kunstnere, brannmenn, fagforeninger, studentforeninger, bygdekvinnelag og historielag.
Fokus i vennskapsgruppene varierer innenfor utveksling av hverdagskultur, kunst, musikk, litteratur, miljøsamarbeid, utdanning, lokaldemokrati, m.m.
Enkelte grupper er brede og har fått offisiell kommunestatus, andre fungerer som mindre studieringer, klassekontakter eller kontakt mellom yrker/fag-grupper.
Kan det brukes til noe?
Vennskap mellom mennesker, enten de har vokst opp i samme gate eller de befinner seg på hver sin side av jordkloden, er noe av det mest verdifulle i livet. Egenverdien av et vennskap kan ikke vurderes høyt nok. Brobygging og vennskapssamarbeid mellom norske lokalsamfunn og lokalsamfunn i Sør kan allikevel også fungere som et verktøy for å nå vårt felles mål om å skape en mer rettferdig og bærekraftig verden. Gjennom vennskap og kjennskap til mennesker og lokalsamfunn i andre deler av verden, kommer de ofte uhåndgripelige og store spørsmålene om globale miljøutfordringer og rettferdig fordeling inn i livene våre på en måte som preges av et positivt personlig engasjement snarere enn en pekefinger ovenfra. Mange norske lokalsamfunn driver LA21-aktiviteter med utgangspunkt i en vennskapskontakt med lokalsamfunn i Sør, og opplever stort engasjement blant lokalbefolkningen. Og kanskje vi kan lære noe av ressursutnyttelse og gjenbruk i samfunn som ikke har anledning til et forbruk på nivå med vårt eget?
Hva er fordelene ved vennskapssamarbeid?
Vennskapssamarbeid gjør det fjerne nært, og vårt ansvar som enkeltindivider og lokalsamfunn for å bidra til en global bærekraftig utvikling blir tydeligere. Vennskapssamarbeid skaper en helhet i arbeidet med LA21.
Globalt ansvar - ansvar for kloden
Å ta ansvar for hele kloden er et tyngende ansvar å ta og for mange en uoverkommelig oppgave. Å formidle dette ansvaret til "folk flest" vil være det samme som å ta motet fra mange. "Bakteppet" av globale rammevilkår når det gjelder utvikling, handel og bistand vil kunne formidles på en naturlig måte gjennom nærkontakt med lokalsamfunn og venner i Sør. Dette må ikke formidles gjennom moraliserende pekefingre og appell til folks dårlige samvittighet. Vennskapssamarbeid gjør at man får forståelsen av kloden som helhet innunder huden og kanskje oppfatter kloden mer som en landsby som man ønsker å ta vare på. Vi ønsker å ta vare på vennene våre. Det kan bidra til at eksempelvis Max Havelaar-kaffe lettere kan selges til folk i Norge som har vennskapsgrupper i kaffeproduserende land. Man kan bruke handlekurven som stemmeseddel - som et verktøy for å handle mer rettferdige varer og derigjennom skape en mer rettferdig fordeling. Man vil sannsynligvis også bli mer opptatt av å endre eget forbruk når man ser sammenhengene mellom forbruk i Nord og produksjon i Sør. Vennskap skaper et ønske som kommer innenfra og ikke ovenfra til å forandre sin egen livsstil fordi det er feil at venner lever under vanskelige forhold.
Langsiktig tidsperspektiv
Vennskap er ofte tenkt å vare livet ut - man slutter ikke å bry seg om venner. Dette gir et langsiktig perspektiv i Nord/Sør- og miljøarbeidet. Miljøarbeidet kan lettere få en langsiktig drivkraft fordi vennskapet med folk i Sør har en egenverdi og samtidig gir en positiv opplevelse. Ildsjelarbeid tuftet på negativ motivasjon, slik som skremselsscenarier og dårlig samvittighet for kloden og miljøet kan fort bli et utmattende arbeid. Langsiktigheten som er en forutsetning for et vellykket LA21-engasjement er et naturlig grunnelement i et vennskapssamarbeid. Det varer lenge og stimulerer dessuten til langsiktig tenking; strukturelle endringer fremfor symptombehandlinger.
Helhetssyn og tverrsektoriell tenkning
Det utvidete miljøbegrep innebærer like mye som tradisjonelt miljøvern, utvikling slik at mennesker i Sør og Nord kan få et bedre liv. Det betyr å tenke helse, velferd og kultur i LA21-arbeidet. Det betyr å gi plass til mange ulike grupper i lokalsamfunnet når vår felles framtid skal utvikles. De fleste institusjoner og miljøer i et lokalsamfunn kan finne sitt motstykke i vennskapsbyen i Sør. Dermed knyttes utradisjonelle kontakter innad i det enkelte lokalsamfunn og det dannes interne nettverk som går på tvers av institusjoner og miljøer.
Medvirkning for å sikre "nedenfra-og-opp"-perspektiver
Alle kan bli hørt og ha innflytelse. Grasrotkarakteren i vennskapssamarbeidet og de personlige kontaktene som knyttes med venner i Sør gjør at den enkelte får en følelse av tilhørighet til prosjekter og arrangementer. Lystbetont deltakelse er en god forutsetning for gode resultater i LA21-arbeid. Inkludering av innvandrere som kommer fra samme land eller region som vennskapskontakten blir naturlig en ressurs i arbeidet.
Økt kunnskap om samspillet i naturen
Sitat Gro H. Brundtland.: "Alt avhenger av alt." Mennesket er en del av det økologiske kretsløpet. Gjennom et vennskapssamarbeid får vi tilbakemelding på egen livsstil og eget forbruk, som i stor grad er overflødig og unødvendig for opplevelsen av høy livskvalitet. Vårt forhold til tid er for eksempel et aspekt som har sammenheng med vårt forbruk av tidsbesparende tekniske hjelpemidler. Det tildels unødige materielle forbruket blir satt i perspektiv i møte med vår vennskapskontakt i Sør, der livsstilen er annerledes. Gjennom vennskapssamarbeid får vi et større handlingsregister, og kan velge ut hva vi ønsker å ta vare på fra henholdsvis vår egen kultur og livsstil og fra vennskapskontaktens. Vi har mye å lære av land som ikke har fulgt den vestlige utviklingen hva gjelder forbruk.
Er det noen ulemper?
Heller enn å snakke om ulemper, kan det være nyttig å peke på noen utfordringer eller fallgruver.
Språk. Ettersom de fleste land i de regionene vi kaller Sør har vært europeiske kolonier, kan man stort sett gjøre seg forstått på engelsk, spansk eller fransk.
Kulturkollisjon. I møtet mellom mennesker fra to ganske forskjellige kulturer kan det av og til oppstå misforståelser, kanskje utilsiktede fornærmelser og kulturkollisjoner. Det kan selvfølgelig skyldes språkvansker, men kanskje like ofte at man har forskjellige referanserammer og tradisjoner. Åpenhet og nysgjerrighet er de viktigste verktøyene for å unngå slike situasjoner, - i den grad de bør unngås. Det er jo en kjensgjerning at slike kulturkræsj setter i gang nye tanker og ofte gjør at man blir enda bedre kjent med hverandre.
Materielle forskjeller
Når vi har vennskapskontakt med et land i Sør ligger det implisitt at vi møter et samfunn som har lavere materiell levestandard enn det vi har i Norge. Det kan være vanskelig å konfronteres med de åpenbare urettferdighetene som ligger i det. En vanlig reaksjon er ofte å ønske å gjøre noe for å lette den umiddelbare materielle situasjonen for våre venner, i form av materielle eller økonomiske bidrag. Det er en naturlig, men kanskje også like mye en kulturelt betinget reaksjon. Vi nordmenn har vokst opp med en evig fokusering på "den tredje verden", "u-land" eller "Sør" som ensidig mottakere av vår hjelp, og det er viktig å være oppmerksom på at vi ikke forlenger denne tendensen inn i vennskapssamarbeidet. Et vennskap er noe ganske annet enn et fadderskap. Et vennskap er en gjensidig og likeverdig utveksling, og dette kan vanskelig oppnås i en relasjon som er komponert av givere og mottakere. Det ligger en viktig utfordring i å fylle vennskapskontakten med samarbeidsformer som kan foregå på like vilkår for begge parter, og unngå materielle overføringer som både vil skape ulikevekt i samarbeidet og kanskje få uante interne konsekvenser i det samfunnet vi samarbeider med.
"We thought we were OK until our partners described us as 'poor'"
Kommunikasjonskanaler
Kontakt med et land med lavere materiell og teknologisk utviklingsnivå, gjør ofte at kommunikasjonen ikke går like fort og glatt som tilfelle ville vært med andre rikere land. Utbredelsen av Internett er mange steder sparsom, tilgangen på faks og telefonlinjer varierer, og vanlig post kan av og til forsvinne. Her er det viktig å ikke være utålmodig. De aller fleste eksisterende vennskapskontaktene har funnet måter å kommunisere på som fungerer godt, og når vi justerer effektivitetsbehovet vår noen hakk, er dette stort sett ikke noe stort problem.
Vennskapssamarbeid i verden
I de fleste land i Nord finnes det i det minste en handfull kommuner som har vennskapskontakter med lokalsamfunn i Sør, og om så ikke skulle være tilfellet, finnes helt sikkert kontakter mellom skoler, kirker og/eller lokale organisasjoner. To av de landa utenfor Norden der slike kontakter er mest utbredt er Storbritannia og Nederland. I Storbritannia finnes en nettverksorganisasjon for slike grupper og kommuner - UK One World Linking Association (UKOWLA), som også utgir et nyhetsbrev. Det finnes også en internasjonal nettverksorganisasjon særlig for kommuner med Nord/Sør kontakter: Towns and Development, med sete i Haag (se Hvem vet mer?).
Det internasjonale forbundet av kommuner som vil gå foran på miljøområdet, ICLEI, har også bidratt til å fremme Nord/Sør-kontakter mellom kommuner der Lokal Agenda 21 står i fokus. Les mer her.
Vennskapssamarbeid i Norden
Norge er trolig det nordiske landet der flest lokale grupper har et direkte vennskapssamarbeid med partnere i Sør - i alle fall etter folketallet. Vi sier trolig, fordi Norge også
er det eneste landet der det finnes en egen organisasjon, Vennskap Nord/Sør, som har som formål å fremme og bygge nettverk mellom slike kontakter og derfor
har en noenlunde fullstendig oversikt over de kontaktene som finnes. VNS ble opprettet i 1990. Ifølge en kartlegging som ble gjort av Idébanken i 1988, var det på
det tidspunktet ca. 20 lokale vennskapskontakter mellom Norge og land i Sør. I dag kjenner VNS til over 160. Av disse er om lag halvparten skole-til-skolekontakter. Ca. 25 er "offisielle" kontakter mellom kommuner, der
det i de fleste tilfellene finnes forbindelser mellom flere aktører i lokalsamfunnet, til dels formalisert gjennom bredt sammensatte vennskapskomiteer både i Norge og i Sør. Også utenom disse kommunene finnes kontakter mellom et bredt spekter
av grupper - menigheter, kvinnegrupper, småbrukerlag, studentgrupper, idrettslag og kunstnergrupper for bare å nevne noen.
I Sverige er det forholdsvis flere kommuner enn i Norge - rundt 30 av totalt 289 - som har offisielle vennskapsforbindelser med Sør (. En listeover
svenske kommuners vennskapsforbindelser, inkludert dem med Sør, finnes hos Sveriges kommuner och landsting. (Her skilles det mellom offisielle vennskapsforbindelser - merket med "vänort", og andre former for utveksling eller prosjektsamarbeid. Enkelte av de sistnevnte har likevel
en både offisiell og nokså varig karakter.) I mange av disse kommunene har også
skoler, menigheter, fagforeninger eller andre grupper etablert forbindelser med motparter i vennskapskommunene. De svenske offisielle vennskapsforbindelsene tenderer imidlertid til å inneholde et større element av bistand enn de
norske - i enkelte fall kan en spørre om de snarere burde rubriseres som bistandsprosjekt enn som vennskapssamarbeid slik vi har definert det her. Også utenom vennskapskommunene finnes det et betydelig antall skoler med vennskapsskoler i
Sør. Vennskapsmenigheter forekommer også, men vi kjenner ikke til omfanget. I grenselandet mellom vennskapssamarbeid og bistand ligger dessuten samarbeidet mellom gruppene innen nettverket Framtidsjorden og partnere i Sør, og mellom de lokale
Gambiagruppene og landsbyer eller distrikt i Gambia.
I Finland har i alt 19 kommuner offisielle vennskapsforbindelser med kommuner i Sør, ifølge oversikten til Finlands kommunförbund. Omfanget av andre vennskapsforbindelser er ikke kjent.
Også mellom Danmark og land i Sør forekommer vennskapssamarbeid så vel med kommuner som andre aktører i Sør. Omfanget synes imidlertid så langt å være mindre enn i andre nordiske land. Ballerup og Græsted-Gilleleje kommuner (den siste nå under sammenslåing med Helsinge kommune) har vennskapsbyer i Burkina Faso.
Ghana Venskabsgrupperne er en paraply over flere lokale grupper som samarbeider med hver sine lokalsamfunn i Ghana, men som i likhet med de svenska Gambiagrupperna også driver bistand.
Hvem vet mer om vennskapssamarbeid?
Når det gjelder vensskapssamarbeid mellom grupper i Norge og Sør er det ikke nødvendig med mer enn én stopp: Vennskap Nord/Sør. De er til for å informere om
vennskapssamarbeid og for å hjelpe nye grupper til å finne partnere i Sør og å komme i gang. Noen tilsvarende organisasjon finnes så langt ikke i andre nordiske land.
HJELP! Jeg vil sette i gang selv!
Sjekkliste for vennskapsgrupper ved oppstart
Her er noen spørsmål som det er verdt å diskutere før oppstart av en vennskapskontakt med Sør.