|
Hva er rettferdig handel? Hva er fordelene? Finnes det ulemper? Rettferdig handel i verden |
Rettferdig handel i Norden HJELP! Jeg vil sette i gang selv! Gode eksempel fra databasen Litteratur i vårt bibliotek |
|
Denne artikkelen er skrevet av John Hille Hva er rettferdig handel?
Det korte svaret: Det litt lengre svaret:
Det lange svaret:
Men premissen: at det finnes fri konkurranse, finnes bare i teoretiske debatter, ikke i verdens virkelighet. Derfor er det håpløst å hevde at prisene og lønningene som dannes på verdensmarkedet er rettferdige. Under fri konkurranse kan alle flytte hvor de vil, derfor vil mange flytte dit hvor lønningene er høyest. I den virkelige verden forbys folk fra Sør å flytte til Nord. Under fri konkurranse griper ikke politiske myndigheter inn til fordel for noen part i markedet. I den virkelige verden kan flernasjonale selskap påvirke regjeringer både i Nord og i Sør, noe kaffebønder og tekstilarbeidere har minimale muligheter til. Under fri konkurranse kan alle organisere seg om og som de vil. I mange virkelige land blir fattigfolk som organiserer seg forfulgt av myndighetene. Under fri konkurranse får alle barn samme hjelp av myndighetene fram til startstreken for det økonomiske rotteløpet. I den virkelige verden har noen blitt påspandert millioner av utdanningskroner før de starter konkurransen, mens andre ikke har fått én dags skolegang. For deg som er lei lange svar og vil komme videre: Det betyr å betale produsenter i Sør bedre og mer stabile priser for varene enn hva et skeivvridd verdensmarked tilbyr. Det betyr også å handle med dem som respekterer menneskelige og faglige rettigheter og tilbyr arbeiderne anstendige lønnsvilkår, framfor dem som bruker tilnærmet slavearbeid. Rettferdig handel hviler på rå pengemakt - makten til forbrukere i Nord. Uten våre kroner går dagligvarekjedene, grossistene, importørene og de flernasjonale selskapene konkurs. Makten kan eksempelvis brukes til å vende dem ryggen - til å kjøpe fra alternative butikker som skaffer sine varer direkte fra produsenter i Sør og betaler dem bedre. Den kan også brukes til å fortelle de etablerte selskapene: "Vi vil gjerne fortsette å handle hos dere, men da må dere vise at dere driver med rettferdig handel." Retteferdig handels-bevegelsen omfatter mange organisasjoner, som bruker
mange strategier. Noen kjøper selv varer av produsenter i Sør og selger dem
gjennom alternative butikker. Noen kontrollerer om varer som importeres gjennom
vanlige kanaler er kjøpt på rettferdige vilkår, og tildeler godkjente varer
et eget merke, slik at forbrukere kan kjenne dem igjen. Noen driver kampanjer
mot selskap som grovt utnytter leverandører og arbeidere i Sør. Noen hjelper
de sistnevnte med å organisere seg eller med å skaffe bedre oversikt over
markedet og tilpasse produktene slik at de kan oppnå bedre priser. Noen gjør
flere av disse tingene samtidig.
Hos britiske Fairtrade Foundation
kan du lese hva dette har betydd for livet til enkeltbønder som dyrker bl.a. kakao, kaffe, mango, sukker,
bananer og te. Her finner du en samling med rapporter om
virkningene rettferdig handel har hatt i flere fattige land.
Boikottaksjoner mot varer eller selskap som baserer seg på utbyttingige land. rommer derimot noen faremoment. I verste fall kan resultatet bli at arbeiderne i Sør mister jobben i stedet for å få bedre vilkår, eller at de blir forfulgt av myndighetene som svar på at de har samarbeidet med aksjonister i Nord. Det betyr ikke at boikotter skal unngås, men at de skal være godt gjennomtenkt og gjennomdiskutert med dem man vil hjelpe. Blant spørsmål som har omstridt i Norge har vært kampanjer mot import av varer som er laget av
barn. Da LO for noen år siden inntok en offensiv holdning mot barnearbeid, ble de kritisert blant annet av
Redd Barna. Redd Barna hevdet at dette noen ganger kan gjøre situasjonen enda verre for
barnearbeiderne. I stedet for å komme på skolebenken risikererte de å havne på
gata. Ikke alle former for barnearbeid er var like skadelige etter Redd Barnas syn.
IFAT - International Federation for Alternative Trade - er et globalt nettverk som både omfatter butikker og organisasjoner i Nord som driver med alternativ handel, og produsentorganisasjoner i Sør. EFTA - European Fair Trade Association - er et nettverk av alternative handelsorganisasjoner i Europa. NEWS, IFAT og EFTA har delvis overlappende medlemsmasse, dvs. at noen er med i to eller samtlige av nettverkene. Ved siden av dem som selv driver med import og salg av varer fra Sør, finnes organisasjoner som merker varer som er kjøpt på rettferdige vilkår, og som omsettes gjennom vanlige kanaler. Den første av disse ble etablert i Nederland i 1988 og tok navnet "Max Havelaar stiftelsen" etter hovedpersonen i en selvbiografisk roman, skrevet av en nederlandsk koloniembetsmann som på 1800-tallet kjempet for plantasjearbeideres rettigheter i Indonesia. I dag (ultimo 2004) finnes tilsvarende organisasjoner i 21 land, hvorav seks også bruker navnet Max Havelaar. De er sammensluttet i FLO, Fairtrade Labelling Organisations International FLO utarbeider felles kriterier for hva som skal betraktes som rettferdige priser, kjøpsvilkår og produksjonsbetingelser for ulike varer. Slike kriterier finnes i dag for kaffe, te, kakao, honning, sukker, juice, fersk og tørket frukt, ris, vin, blomster, bomull og sportsballer. Ved siden av å betale en minste fastsatt pris, må importører som vil få merket varene sine tilby produsentene kreditt og inngå langsiktige kontakter. Når produsentene er fabrikker eller plantasjer, må de respektere arbeidstakernes grunnleggende faglige og menneskelige rettigheter og betale lovbestemt minstelønn. Én million produsenthusstander i fattige land nyter i dag godt av disse ordningene. FLO-organisasjonene sertifiserer foreløpig ikke handverksprodukt; de som produserer slike og selger dem bl.a. gjennom Verdensbutikker, er dermed ikke medregnet i dette tallet på produsenter Varer med merker for rettferdig handel selges i vanlige butikker og har i noen land og enkelte varer nådd opp i markedsandeler på over 10 %. Veksten fra år til år er jamnt over sterk - salget av varer med merke for rettferdig handel fra FLO-tilknyttede organisasjoner økte med hele 37 % fra 2004 til 2005, da det nådde opp i 1,1 milliarder Euro (9,2 milliarder norske kroner). I 2000 erklærte den nordengelske byen Garstang (4000 innb.) seg for "The World's First Fairtrade Town", etter at over 90 % av de næringsdrivende hadde sagt seg villige til å kjøpe varer fra rettferdig handel, og til å selge dem dersom det falt naturlig innenfor deres bransje. Det ble starten på en bevegelse, som i dag omfatter vel 200 byer og distrikter i Storbritannia, og er ferd med å spre seg til flere land. En helt annet britisk initiativ som har vakt internasjonal interesse The Ethical Trading Initiative" - en allianse mellom frivillige organisasjoner, stat og tunge næringslivsaktører. Medlemmene her er ikke forpliktet til bare å kjøpe eller selge varer med merke for rettferdig handel, men initiativet har oppnådd en viss suksess på bredere front. Det har bl.a. ført til at alle de fire store dagligvarekjedene der i landet krever av sine leverandører at de skal åpne for innsyn i sin praktisering av faglige og menneskelige rettigheter og arbeide mot å oppfylle visse minstekrav. Merkeordninger finnes ennå bare for et lite utvalg matvarer og
nytelsesmiddel. Det meste av det Nord importerer fra Sør i dag, er faktisk
industrielle ferdigvarer - ikke minst klær. Arbeidsvilkårene og lønningene i
tekstil- og klesindustrien i Sør er ofte svært dårlige, og barnearbeid
utbredt. "Clean Clothes Campaign"
er en kampanje med avdelinger eller samarbeidende organisasjoner i 12 europeiske land, som tar tak i denne
utfordringa. De har utarbeidet et sett med minstekrav til arbeidsvilkår hos
klesforhandlernes leverandører og deres underleverandører, og arbeider for at
forhandlerne ikke bare skal vedta denne standarden, men også gå med på
uavhengig inspeksjon. Standarden gjelder også produsenter av sportsutstyr.
Forhandlere som godtar kravene, kan sette et klistremerke med kampanjens logo i
butikkvinduene.
Vekstvilkårene for alternative butikker i Norge har ikke vært de beste. Alternativ Handel måtte legge ned midt på 1990-tallet. Nisjen i hovedstaden ble overtatt av Norsk Folkehjelp butikken, som i 1999 ble overtatt av Fair Trade Norge, men lagt ned i januar 2003. Fair Trade Norge driver imidlertid stadig grossistvirksomhet, og selger varer fra etisk handel til ca. 250 butikker over hele landet, der disse stort sett utgjør en mindre del av sortimentet. Alternativt Marked i Bergen drev - de siste åra under navnet Alternativ Handel - fram til 1998, da både nisjen og de fysiske lokalene ble overtatt av en ny bedrift, Pura. Namibiabutikken - drevet av Namibiaforeningen på Elverum - eksisterer fortsatt. Andre grupper som i alle fall til nylig har solgt varer fra utviklingsland på mer eller mindre fast basis inkluderer Framtiden i våre hender i Bodø og Interessegruppa for alternativ handel i Volda. Norge er snart det eneste landet i Vest-Europa som ikke er representert i noen av de internasjonale nettverkene for alternative butikker og importører (IFAT, EFTA og NEWS). Derimot er Norge gjennom stiftelsen Max Havelaar Norge siden 1997 med i det internasjonale samarbeidet om merking av varer fra rettferdig handel (Fair Trade Labelling Organisation, FLO). Pr. 2006 er det kaffe, te, kakao, sjokolade, sukker, ris, bananer, appesinjuice, vin og roser som selges med Max Havelaar-merke i Norge. Salget av Max Havelaar-merkede varer lå de første åra lavt i Norge, men har økt sterkt i det siste og kom i 2005 opp i 54 mill. kr. Regnet per innbygger er det fortsatt et godt stykke bak land som Storbritannia og Sveits, men på høyde med mange andre europeiske land. I Sverige finnes minst et 40-tall butikker som driver med alternativ import og handel. Det gjelder bl.a. "Världsbutikerna" som er knyttet til NEWS-nettverket og stort sett blir drevet på frivillig basis, enten av frittstående grupper som Alternativ Handel i Göteborg, eller av lokale grupper innen større organisasjoner som Svalorna. Organisasjoner som Erikshjälpen og Emmausdriver mest brukthandel, men kombinerer det stedvis med salg av varer fra rettferdig handel. De største grossistene i det svenske markedet for varer fra rettferdig handel er Rättvis Handel Import AB, som eies av Världsbutikerna,Sackeus AB, som har et nokså uvanlig sett av aksjonærer - nemlig Svenska Kyrkan, et meksikansk bondekooperativ og et kaffebrenneri. De to grossistene, plus kaffebrenneriet, holder hus sammen i Göteborg. Föreningen för Rättvisemärkt ble dannet i 1996 og er ansvarlig for den svenske merkeordningen for varer fra rettferdig handel etter FLOs regler. Salget av slike varer var i 2005 på ca. 80 mill. SEK. Den svenske Kampanjen Rena Kläder er blant de mest aktive avdelingene av den internasjonale "Clean Clothes Campaign", og til nå den eneste i Norden. Fair Trade Centre er en svensk kampanje- og opplysningsorganisasjon for rettferdig handel som jobber på brei front. I Finland finnes 23 "Världsbutiker" som er knyttet til NEWS-nettverket. Antallet andre utsalg for varer fra alternativ handel er ukjent. Finland fikk sin merkingsorganisasjon for rettferdig handel, Föreningen för främjandet av Rättvisemärkning i 1998. Et spennende finsk initiativ er firmaet Eestas OY (Fram og tilbake) med bl.a. Verdensbutikkene og Emmaus som deltakere. De eier skonnerten Estelle, som har begynt å seile mellom Østersjøen og Afrika, der den sørgående lasten består av varer samlet inn til bistandsformål og den nordgående av afrikanske varer kjøpt inn på rettferdige vilkår. I Danmark finnes sju Verdensbutikker, som i dag kaller seg Fair Trade-butikker. Den første, Butik Salam i Odense, ble startet i 1985. Selve denne butikken finnes ikke lenger, men virksomheten der kan gjennom flere nedleggelser, hamskifter og fusjoner følges fram til Fair Trading Aps, som i dag er den største spesialiserte importøren av varer fra rettferdig handel til Danmark. Danmark var først ut i Norden med en merkeordning for varer fra rettferdig handel, i 1994. Den ivaretas av Max Havelaar Fonden. Salget av varer med Max Havelaar-merke i Danmark ventes i 2006 å komme opp i vel 100 mill. DKK. Den britiske "Fairtrade Towns"-bevegelsen kom til Norden i 2006, da Malmö ble utropt
til Nordens første Fairtrade-kommune, og kort tid etter fikk følge av Sauda i Norge.
Flere kommuner har meldt sin interesse for å kvalifisere seg til samme status.
For deg som er aktivist og vil markedsføre "rettferdige" varer For deg som er aktivist og vil øke tilbudet av "rettferdige" varer Det betyr ikke at avslørende journalistikk er den eneste eller rette enden å begynne i. Mange næringsdrivende er oppriktig opptatt av å drive etisk. Noen vet at de har reint mel i posen, men savner det konkurransefortrinnet de fortjener fordi det ikke finnes noen merkeordning som kan fortelle forbrukerne at deres varer er OK. Mange er rett og slett ikke klar over hvordan arbeidsforholdene er hos deres leverandørers underleverandører - men kan være glade for hjelp til å finne det ut. Begynn derfor gjerne med å invitere næringsdrivende til en dialog om hvordan de kan garantere at alle varene deres er produsert på rettferdige vilkår, eventuelt synliggjøre de av varene som er det. Svenske Fair Trade CentresEtikbarometer er et nyttig verkstøy for deg som vil sjekke hvordan bedrifter forholder seg til leverandører i Sør og påvirke dem til å bli bedre. FTC har også andre gode tips og bakgrunnsinformasjon. Britiske Ethical Trading Initiative viser noe av det som kan oppnås gjennom dialog med hendelsstanden. Clean Clothes Campaign savner ennå en norsk avdeling. For deg som er forbruker og vil kjøpe "rettferdige" varer For deg som er innkjøper til storkjøkken, bedriftskantine e.l. For deg som er kommunepolitiker eller -borger og vil bo i en Fairtrade-kommune
Du finner kriteriene for å bli Fairtrade-kommune og en verktøykasse med ressurser her.
|
|