Denne artikkelen er skrevet av agent Ingvald Erga
Sist oppdatert av John Hille, oktober 2006

Hva er halmhus?
Halm har inngått som bygningsmateriale i våre hus siden vi forlot grottene i steinalderen. Halm er brukt til taktekking eller innblandet med leir, sand og møkk har blitt smurt på rammeverk av flettede grener eller stablet opp til vegger. I snart hundre år har også halmballer blitt brukt som store legoklosser til å bygge hus av. Om det er behov for et forsamlingshus, lekehytte, festlokale, hønsehus eller redskapsskur i en fart kan halmballer absolutt gjøre susen. Det som er viktig er å unngå at fuktighet trenger inn i halmballene nedenfra eller overfra. Det kan løses ved at veggene legges oppå et tykt lag blåskjell (isolerer) eller grus som hindrer kapilærkreftene i jord fra å suge opp fuktighet. Om taket er skikkelig tett (gjerne med langt takutstikk for å beskytte veggen mot regn) vil halmballene ha lang holdbarhet.

Bolighus har også blitt bygget. I Norge fantes det pr. april 2006 ca. 50 boliger, hytter, fjøs, garasjer og kurs/kontorbygg av halm. (Se liste) over halmbygg i Norge - et stykke ned på sida.) Norsk Jord- og halmbyggerforening holder løpende oversikt over nye halmhus.

De fleste bolighus av halm har en såle av betong som halmveggen hviler oppå. Et alternativt materiale til fundament, som har blitt populært i Danmark, er blåskjellskall. Ytterveggene blir pusset med kalk eller betongmørtel. Innvendig brukes ofte leirpuss, noe som også har blitt brukt utvendig i områder med lite nedbør. Halmhus kjennetegnes ved sine tykke (50cm), mykt formede vegger som nesten gir et organisk inntrykk. Noe som kan forsterkes gjennom å utnytte muligheten halmballene gir til å bygge ovale, runde eller bølgede vegger.

Hva er fordelene ved halmhus?
Motivasjonen for å bruke halm er ønsket om et miljøvennlig hus med et godt inneklima, forhåpentligvis til en rimelig penge. Halm er et naturprodukt som etter endt bruk enkelt kan komposteres og tilbakeføres til jorden. I Norge oppsto det i 2004 1,2 millioner tonn avfall ved bygging og riving av bygninger. At en større del av bygningsmassen bør bestå av gjenbruk- og komposterbare materialer er innlysende, og vi kan alle være med på å gjøre vårt her. Halm har også stort fortrinn i selvbygg. Under veiledning kan alle delta i byggprosessen. Det er en fantastisk følelse når mange i sammen har skapt noe så konkret som et hus. Også barn deltar og får erfare handlingsbåren kunnskap (viktig i vår teoretiske verden). Nettopp selvbygg muligheten gir halm et stort fortrinn. Store besparelser i innleid profesjonell arbeidskraft gir økonomisk gevinst (det kan faktisk være vanskelig å finne noen profesjonelle som kan bygge med halm).

Innen husbygging bør vi rette mer fokus på det totale energiforbruket til huset, det vil si energiforbruket under bygging og i bruk. Det nytter lite å bygge et nullenergihus om det krever enorme mengder energi å bygge det. Selv om det skulle bruke minimalt med energi i hele levetiden kan totalenergiforbruket bli høyere enn f. eks. for et laftet hus med lavt energiforbruk i byggperioden og noe større behov for oppvarming i løpet av levetiden. Halm som bygningsmateriale er svært lite energikrevende. Når så en halmvegg er superisolerende gir det stor energigevinst både under bygging og i bruk. Et annet miljøvennlig byggemateriale er ubrent leire, som det trengs bare 2-5% så mye energi til å produsere som betong eller brente murstein. Korrekt bygget vil en halmvegg også være diffusjonsåpen og pustende, noe som bidrag positiv til et godt inneklima.

Halm er også spennende å bruke til midlertidige hus som lekehytter, fest- og møtelokaler m.m. På en dag kan et lite hus vokse opp av jorden og stå ferdig til bruk. Holdbarheten på slike hus avhenger av hvor god grunn halmen hviler på (den bør ikke være fuktig) og hvor godt tak man har. Se: HJELP! Jeg vil sette igang selv.

Er det noen ulemper?
Mange er redd for brann, men tester i utlandet har vist at pussede halmveger har forbausende høy brannmotstand og overgår langt det som normalt kan forventes i en vanlig trehusbebyggelse. Tester har vist at det er svært vanskelig å få selv upussede halmballer til å brenne siden de er så kompakt presset sammen. Forsikring har heller ikke vært noe problem her i Norge.

Selv om halmen i seg selv er et billig bygningsmateriale vil det p.g.a. brede yttervegger (45-50 cm) gå med mer penger og material til bygging av såle og tak enn i et vanlig hus. Halmvegger har heller ikke stor bæreevne, noe som gjør at flere etasjer, eventuelt tunge tak må holdes oppe av en innvendig trekonstruksjon. Det fleste halmhus i Norden har reisverk av tre, men ved Hurdalsjoen økologiske landsby finnes fire bolighus i 1,5 etasjer som bare har hjørnestolper, og der taket ellers bæres oppe av halmveggene. Ved bygging av halmhus nytter det ikke å satse på nøkkel i døren konsept hvor en byggmester gjør alt. Byggherren må selv involvere seg og delta aktivt i hele byggprosessen (er det en ulempe?). Som tidligere nevnt kan det til og med være vanskelig å finne profesjonelle som har kunnskap til å bygge med materialet.

Halm kan være utsatt for invasjon av mus eller insekter. Dersom veggen ikke er skikkelig pusset kan de finne vei inn, dette gjelder forøvrig alle hus som ikke er skikkelig sikret. Riktig bygget og med tørr halm har ikke dette vært noe problem.

Halmhus krever langvarig planlegging. Man kan ikke bare reise ned til byggmarkedet og kjøpe 400 baller til sitt nye hus. Bonden må kontaktes, høsten må komme og kornet modnes. Halmen må tørkes og presses og helst lagres i noen måneder for å sikre at den er skikkelig tørr før bruk. Ting tar tid, men tiden kan brukes til å opparbeide kunnskap om denne byggteknikken.

Halmhus i verden
Dagens halmbyggeteknikk med pressede halmballer stammer fra Nebraska i USA på slutten av 1800-tallet. Her hadde nybyggerne en utfordring siden det ikke fantes tre eller stein å bygge hus av. P.g.a. sandholdig jord fantes det ikke en gang torv til torvhus. Men gress var det i bøtter og spann og noen kom på den smarte ideen å presse gresset - og seinere halmen av kornet de dyrka - og bygge hus av det. De første halmhusene i Nebraska førte i seg selv ikke til noen omfattende utbredelse, men når ideen ble plukket opp på midten av 1980-tallet, så spredte ideen seg som " ild i tørt gras". En regner faktisk at halmballeteknikk er den raskest voksende byggemetoden i verden idag. Det faktum at den er billig har bidratt sterkt til at den nå fenger bl.a. i flere deler av den tidligere Sovjetunionen - for eksempel i Belarus. I dag står fortsatt noen av det første husene som ble bygget for nærmere hundre år siden. Over hele verden har halmhus kommet opp og det beste er å referere til nettadresser for å gi overblikk. Det sentrale nettstedet for halmbygg i Europa finner du her. Et amerikansk kompendium av lenker og informasjon finner du på "Surfin' Straw-Bale. USAs energidepartement har sin egen halmhusside!

Halmhus i Norden
De eldste halmhusa vi vet om i Norge er et en hønsehus fra 1953 og garasje fra 1956, som fortsatt står. I Finspång i Sverige står et halmhus som skal være ca. 100 år eldre, riktignok med ytterkledning av trepanel. I nyere tid var det imidlertid først på begynnelsen av 1990-tallet at en begynte å eksperimentere med halmhus i noe større omfang. Et hus på Vestby i Norge (delvis av halm og delvis av andre "nygamle" materialer) ,bygd i 1993, var trolig det første i Norden fra denne perioden (se eksempel fra databasen). I de siste åra har likevel Danmark - der det nå er bygd godt over 100 halmhus - overtatt føringa i Norden. Også i Sverige er det trolig bygd flere titalls. I vårt kalde nordiske klima har superisolerte halmhus sin plass og smått om senn dukker det opp flere og flere hus.

Noen av de største prosjektene finnes i tilknytning til økolandsbyer i Danmark (se eksempel fra databasen), og nå til det svært spennende prosjektet DR Friland der 12 familier og enkeltpersoner bygger eller har bygd seg hus som skal koste høyst 1500 kr. per kvadratmeter - under løpende dekning av dansk fjernsyn. De fleste halmhus reises likevel av enkelt-byggherrer. Noen eksempel på danske halmhus finner du her. Et søk på "halmhus" på en søkemotor gir deg et vell av ytterligere eksempel. I Norge, Sverige, Danmark og Finland er det nasjonale foreninger som jobber med halmhusbygging og som har oversikt over hva som skjer, har skjedd i de respektive land. Se hvem vet mer om halmhus for adresser.


Norge:
Norsk Jord og Halmbyggerforening. Kontakt: Piet Jensen, Wærnhus, 1540 Vestby, pije@start.no, telefon +47-64 95 07 07.

Danmark:
Lars Keller, Blåbjergvej 2, 7280 Sdr. Felding Tlf: +45-20 24 05 05.
Landsforeningen Økologisk Byggeri
Se også Øko-nets halmhusside
som gir en oversikt over folk og firma som jobber med halmhus i Danmark.
Sten Møller er en framtredende dansk talsmann for halmhusbyggeri og fadder til DR Friland"-prosjektet.

Sverige:
Emanuel Eklund, Sandtorpsvägen 6, 153 30 Järna Tlf: +46-8-551 731 35 emanuel.eklund@telia.com
Lerbyggeföreningen i Sverige
Finland:
Sinikka Siekkeli, Ratarinne 5, FIN-02610 Espoo Tlf: +358-0-512 7884


HJELP! JEG VIL SETTE I GANG SELV
En spennende begynnelse er sammen med noen venner å bygge en liten lekehytte eller liknende for å bli kjent med teknikken. Bakken hvor halmballene skal ligge forberedes med å legge et lag småstein eller liknende som hindres kapilærkreftene i jord fra å trekke fuktighet opp i halmen. Selve halmballeveggen bygges opp i forband og det stikkes pinner/grener gjennom hvert skift for å forankre og stabilisere veggen. Halve baller lages ved å bruke en lang nål (tre eller jernpinne med øye i ene enden) der en hyssing festes. Om man holder i hyssingenden og presser nålen gjennom ballen vil man ha to tråder, en til å strekke hver vei og binde sammen. Alt dette gjøres før den gamle tråden fjernes. Når rett vegghøyde er nådd kan det enkelt lages et tak med grener/ staur som strekkes fra veggen (festes i veggen med tau og en pinne ned i halmveggen) og inn til en stolpe i midten av huset. Ekstra avstivning kan oppnås med å feste pinner fra midtstolpen på skrå opp i taket, som en paraply. Oppå taket legges et tynt lag halm for å unngå at eventuelle kvister/grener stikker hull i plastikken/presenningen som strekkes over det hele. For å gjøre det hele mer estetisk kan man dekke plastikken med et tykt lag løs halm. Ved første regnskur vil det hele sette seg og blåser ikke av selv ved sterk vind. I tidens fylde vil det begynne å vokse mye grønt på taket. Om det er mye vind i området vil det være lurt å forankre taket ved hjelp av tau som går ned langs veggen og festes i robuste stolper som er slått ned i jorden. I alle fall om man planlegger å ha huset stående en stund. Om alle materialer er på plass kan noen få mennesker bygge et ganske stort hus på dette viset i løpet av en dag. Det er en fantastisk følelse å sammen få skape noe på dette viset og er en veldig god måte å bli kjent på. Se: her for inspirasjon. Halmballehus kan selvsagt også lages for mer permanente boliger. Det vil da kreve noe mer forberedelse og kunnskap. Vi anbefaler byggherrer å ta et praktisk kurs i regi av Norsk Jord og Halmbyggeforening (NJH), før de går igang med eget bygg. NJH kan være behjelplig med dokumentasjon, informasjon, arrangering av kurs og de har fagpersoner i nettverket. Kontakt Norsk Jord- og Halmbyggerforening, se: hvem vet mer om halmhus.


Forfatteren av denne artikkelen har selv bygd et av Norges første halmhus, og skrevet en lengre artikkel om sine erfaringer. Den kan gi inntrykk av at det var mange problem å løse - men husk at dette nettopp var et pionerarbeid, og at forfatteren ønsket å prøve ut flere materialer og teknikker enn du nødvendigvis må for å sette opp et halmhus.


Gode eksempel fra Idébankens database

Andelssamfundet i Hjortshøj
Bygg deg glad og gjeldfri
DR Friland
Foreldre bygger skole
Miljøhus på Søndre Tveter
Fellesskap og økologi i Munkesøgård
Økosamfundet Dyssekilde


Litteratur om halmhus i Idébankens bibliotek

Rolf Jacobsen 1999: Halm som byggemateriale
Lars K. Keller m.fl. 2001: Halmbyggerressourcer 2001

Rapporten "Halmhuse - udformning og materialeegenskaber", som er utgitt av Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark i 2004, kan lastes ned i .pdf-format her. Bilder

Idébanken bygger halmhus, tar lang tid å laste ned. (bildeserie)

Barn bygger halmhytte Nok en halmhytte