Denne artikkelen er skrevet av agent Ingvald Erga
Sist oppdatert av John Hille, oktober 2006

Hva er en økohage?
I denne sammenheng (ellers blir det for langt å lese) får vi være enige om at vi snakker om kjøkkenhage. En hage som har nytteverdi, hvor organisk avfall fra husholdingen går i kretsløp og det produseres matvekster til glede og nytte for beboerne. At vi snakker om en økologisk hage betyr at vi spiller på lag med naturen og ser på hagen som et økosystem hvor vi menneskene forvalter og styrer utviklingen i ønsket retning. Det vil i så tilfelle bety at vi ikke bør bruke plantevernmidler (sprøytegifter) som kan forurense og forrykke en naturlig flora og fauna. Vi vil heller ikke bruke kunstgjødsel (som representerer et høyt energiforbruk i produksjon og tapper på viktige reserver) da disse sterke næringssaltene forstyrrer matjordas egen mikrofauna (ederfon) og motvirker det viktige arbeidet disse utfører.

Et eksempel er med meitemark. I en plen er det kanskje problem med mose. Som mottiltak kunstgjødsles det for å få graset til å vokse fortere. Resultatet av gjødslingen er at meitemarken flykter vekk (liker ikke den sterke saltløsningen). Plenen mister da en viktig arbeider som graver og holder jorden luftig. Meitemarkens avføring er mer alkalisk en omkringliggende jord, noe som motvirker sur jord. Med å skremme den vekk blir plenen mer vassjuk og sur, noe som mosen liker. På det viset kommer man inn i en vond sirkel hvor mer kunstgjødsel skaper mer problem. Løsningen er å la naturen jobbe på lag med oss. Ved å bruke organisk gjødsel vil meitemark og andre nyttige organismer jobbe med jorden og holde den luftig. Alt liv har verdi og det er ikke ofte vi mennesker øyner å se alle sammenhenger.

I en by i California hadde de en allè med vakre løvtrær, alles stolthet. År om annet kom sommerfugler og la sine egg på bladene og larvene som klekte spiste opp alt løvverket. Som mottiltak sprøytet innbyggerne mot larvene. Året etter var trærne døde. Ikke fordi sprøytemidlet drepte trærne, men fordi de tørket ut. De årene sommerfuglen kom var det ekstremt tørt. Trærne trengte å bli kvitt sitt løvverk for ikke å tørke ut, og ropte på hjelp fra sommerfuglen som kom og kvittet dem med løvverket. At mennesket blandet seg inn i dette samspillet forrykket en naturlig balanse og forårsaket trærnes død. Husk at økohagen ikke skal være en krigsskueplass hvor vi går til krig mot skadedyr og bekjemper ugress med rå makt og kjemi. Vi skal heller stimulere til samspill og balanse. Økologisk hagebruk er "å trå varsomt i gresset".

Hva er fordelene ved en økohage?
Ved å se på hagen som et økosystem forvalter vi en naturlig balanse hvor vi kan hente ut et overskudd uten å forrykke balansen. Vi er oppmerksom på alt liv og lar det jobbe med og for oss. Resultatet blir sunn giftfri mat, en vakker og nyttig hage med stort potensial for rekreasjon og god fysisk aktivitet. At barn får delta og se at et lite frø blir til en voksen plante er også i seg selv en stor ting. Innsikten i naturens kretsløp gir forankring i en virkelighet som resulterer i viktige grunnholdninger i forhold til et bærekraftig liv. Siden det er snakk om økologisk hagebruk representerer heller ikke produksjonen noen forurensingsfare i forhold til bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Pionerplanter (såkalt ugress) får en nytteverdi og man oppdager at løvetann, brennesle eller skvallerkål kan spises og ikke bare er til ugagn (if you can`t beat them, eat them). Et større mangfold av både planter og dyr vil være resultatet av våre bestrebelser, noe som i tillegg til større stabilitet i hagen også er spennende å se på. Jorden vil være mye mindre utsatt for utvasking, erosjon og ikke minst slipper vi å grave og snu på den hvert år.

Er det noen ulemper?
Når kveka eller skvallerkålen truer med å kvele hele nyttehagen, eller når snegler eller kålmark spiser opp alt vi vil spise, kan det være vanskelig å holde fingrene vekk fra sprøytekanna. Det er ikke enkelt å opprette en naturlig orden og ofte tar naturen innersvingen på oss. Tålmodighet er viktig, av og til må systemet få tid til å modnes. Avlingsmengdene kan særlig i en omleggingsfase bli mindre. Om jorden har vært drevet på konvensjonelt vis kan overgangen til økologisk kreve tid før jordlivet er etablert og man kan oppleve en avlingsdepresjon. Igjen er tålmodighet og riktig pleie av jordlivet viktig, vi dyrker jorden, ikke plantene.

Økohager i verden
Om dette finner du mye på nettstedet Plants for a future
(NB per desember 2004 er denne sida under omplassering. Bare deler av informasjonen er tilgjengelig.) Se også den svenske (men engelskspråklige) lenkesamlinga om "Organic gardening around the world" som inneholder lenker til mange gode eksempel. Den engelskspråklinge utgava av Wikipedia har i dag en omfattende innholdsfortegnelse til emnet "Organic gardening and farming", som dekker alt fra forskjellige typer mikrofauna og deres betydning, over redskap og teknikker til internasjonale retninger innen økologisk hagebruk.

Økohager i Norden
Det finnes økologiske besøkshager over hele Norge. Se på Bioforsk Økologisksine sider og Nettverk økohager. Oslo og omegn økologiske hagebrukslag (OOØH) startet i år 2000 med Åpen økologisk hage, som i I 2002 og 2004 ble det arrangert Åpen økologisk hage over hele landet, der opp mot 100 hageeiere åpnet portene for besøkende. Det er uklart når dette skjer neste gang, men nettstedet til OOØH er vel verdt et besøk, med mange nyttige tips, eksempel og lenker.
. I Danmark finnes Den Økologiske Have, som er på 78 mål og Nordens største økologiske besøkshage. Den ligger i Odder sør for Århus.
Sveriges mest kjente økohage er Rosendals trädgård i Stockholm. Hagen på Tingvalls Eko (nå del av organisasjonen Wideum Garden), som ligger ved den "Blå vegen" mellom Halden i Østfold og Hällevadsholm i Bohuslän er også verd et besøk. En liste med lenker til andre større besøkshager i Sverige (ikke alle økologiske) finner du på den svenske hageportalen www.odla.nu.

Hvem vet mer om økohager?
Ovenfor finer du pekere til mange økologiske besøkshager. Her finnes det masse kompetanse om dyrking og vil være en god plass å starte for å bli kjent med det lokale miljøet. På nettstedet til Oslo og omegn økologiske hagebrukslag finner du praktiske tips og annet hagestoff. Enda mer finner du på nettstedet til den danske Landsforeningen Praktisk Økologi. En god plass å begynne for å lære mer, de har også et utmerket tidsskrift (Praktisk Økologi, se litteratur nedenfor).

Bor du i Norge harHageselskapet sikkert lokallag i ditt nærmiljø. Her finner du medlemmer mer bred erfaring i hagebruk. Skandinavisk permakulturnettverk organiserer kurser og har litteratur om permakultur som kort fortalt er et planleggingsredskap for hvordan å skape menneskeskapte økosystemer hvor man kan høste av et naturlig overskudd.
Se nettstedene til Den norske Permakulturforeningen, Föreningen Permakultur i Sverige
og Permakultur Danmark.

Søk også på permaculture på nettet eller besøk den engelske avdelingens hjemmeside.

Åter - Forum för självförsörjning och alternativt boende på landsbygden. På denne hjemmesiden samles mange organisasjoner som arbeider med økologi.

Frøfirmaer
Rett start betyr blant annet rett frø. Innen økologisk hagebruk er det en fordel å få tak på frøekte sorter, ikke F1 hybrider (skal stå på frøposen). De frøekte er som oftest mer tilpasset en økologisk produksjon (gamle sorter). Flere firma har spesialisert seg på disse sortene, nedenfor finner dere et lite utvalg. Runåbergs Frøer anbefales:

Runåbergs Fröer i Bohuslän har ikke bare et stort utvalg i frø, men en katalog som forteller en masse om de forskjellige plantenes opphav, bruksmåte og dyrkingskrav.
Andre økologiske frøleverandører:
Danspiring (Brabrand, Danmark)
Solsikken (Silkeborg, Danmark)
Zimtrade (Norheimsund. Norge)
Urtegartneriet (Skævinge, Danmark), selger Demeter- (biodynamiske) frø av forskjellige urter.
Impecta Handels (Julita, Sverige).

Bøker
Du finner mer litteratur om økohager nedenfor, men disse kan spesielt anbefales:
Den Grønne hageboken av Marie-Luise Kreuter. Skal du bare ha en bok blir det denne. Et grundig oppslagsverk som tar for seg det meste.
Villrosene av Marianne Leisner. Fantastisk inspirerende bok om vakre, fruktbare og naturnære hager. Permakulturhagen.
The One Staw Revolution av Masanubo Fukuoka. The other India Press ISBN 81-85569-05-3 Filosofisk bok om "la være jordbruk". Et "must" for den dypøkologisk interesserte.

HJELP! JEG VIL SETTE I GANG SELV
Hvordan skal man så få til en hage på 1-2-3? Her er det viktig å fremheve at det å opparbeide en hage handler mer om å starte en prosess en å gjøre hagen fiks ferdig og beplantet. Men la oss først se litt på hvilket utgangspunkt vi har. Området vi trenger behøver ikke å være stort. Den vanligste feilen man gjør er å starte for stort. Et område på 100 m2 er veldig stort. Det kan kanskje være bedre å starte med 10 m2. Selv en terrasse, ett flatt tak eller et hjørne i en bakgård kan være brukende. Det er også viktig å konsentrere innsatsen om ting man behøver. Det nytter lite å samle på all slags kuriositeter dersom de aldri blir brukt i maten. Dyrk ikke kinakål, selv og du får det godt til, dersom ingen i familien spiser det. Vær også oppmerksom på plassering. Nærhet til kjøkkenet gjør at produktene blir brukt. Man gidder ikke, under matlagingen, gå 50 meter for å hente timian til suppen. Nærhet gjør at hagen blir brukt og holdt i orden, den beste gjødsel er gartnerens skugge.

En god vekst å begynne med, som de fleste bruker, er potet. Om vi virkelig skal jobbe med naturen er det viktig å se hvordan den organiserer seg. Det finnes ikke svart jord i naturen utenom etter katastrofer, når noe har gått galt. All jord er tildekket og beskyttet av organisk material. Dette kan vi kopiere i egen hage. Skal man lage nytt bed kan nettopp poteter være gode å begynne med da disse har god evne til å løse opp jorden. Et stykke av plenen tildekkes med utbrettede aviser (husk godt overlapping). I disse lages det et kryss med en kniv hvor settepoteten legges. Ovenpå det hele tildekkes det med et lag (ca 10 cm) organisk material. Her tar man det som er for hånden, halm, gress/høy, mose eller løv er eksempel på hva som kan brukes. Bark er forsurende og spirehemmende (enkelte løvsorter som eik også) og bør ikke brukes. Når poteten begynner å spire får den sendt røttene ned i jorden via krysset i avisene, mens spiren ikke har store problem med å komme gjennom dekkmaterialet. Avisene vil hindre plenen og annet ugress i å vokse opp. Til høsten har hele gressmatten gått i oppløsning og løfter man dekkmaterialet til side ligger de nye potetene helt i overflaten, man behøver ikke å grave etter den, nesten ikke vaske dem heller. Avlingen er vel ikke den største det første året, men til gjengjeld har man fått et bed klar til neste år helt uten å måtte spa og grave.

Teknikken med jorddekking kan også brukes til andre planter, men er nok ikke så god å bruke til planter hvor vi skal høste roten. Vi bør i alle fall vente til jorden har blitt løs. En fin ting å ha i nærheten av kjøkkenet er et urtebed. Mange urter er flerårige og om man har klar plantene kan disse enkelt plantes ut i jorddekket. Siden mange urter er flerårige vil de komme opp igjen år etter år ( såfremt de overlever vinteren). Om jorddekket er skikkelig laget kan det også vare i flere år, men det går greit å fornye dekklaget etter behov. Til næringskrevende planter er plengress veldig godt dekkmaterial. Under omdanning til jord vil gresset frigjøre mye næring til plantene, samtidig som jordlevende organismer liker å spise av gresset og er med på jordoppbyggingen. Et forslag er å lage trerammer som legges rett ut i plenen hvor man vil ha det nye bedet. Det hele dekkes til som tidligere beskrevet (avisene brukes første året for å kvele ugress). Siden kan det suppleres med nytt gress hver gang man klipper plenen (eller når naboen klipper sin. Men vis ikke din jorddekkingsmetode til naboen, da blir det slutt på å få gress fra den kanten, han vil heller ha det selv. Legg ikke for tykke lag med så fint material som plengress (max 3-4 cm), da det ellers blir klissete og stenger for luften til jorda.

Tidlig på våren startes det med å så utvalgte frø i pluggbrett (økologisk såjord og pluggbrett fås hos planteutsalget). Et forslag er å så kålhode, blomkål, brokkoli, hodesalat, issalat og spinat i pluggbrettet (ikke mer en 5-10 stk. av hver sort). Etter 4 - 6 uker er de klar til utplanting. En uke og to før utplanting klargjøres bedet hvor de skal plantes. Man bør ha hatt poteter her først slik at plenen er vekk, ellers blir det for lite næring til dem. Om det ikke finnes noe særlig rotugress i jorden kan det jorddekkes direkte, ellers legges det på et nytt lag aviser. Med en spiss pinne lages det hull jorddekket og pluggplantene settes med roten ned i jorden og det dekkes godt til med dekkmaterial rundt rothalsen. Om skadedyr er et problem i området dekkes hele bedet til med fiberduk. Den beskytter også mot kjølige netter og virker som et drivhus. Dersom det er mager jord kan det godt gjødsles med kompost, tørket ku- eller hønsegjødsel under jorddekket. Deretter er det bare å vente. Noe behov for luking er det ikke siden jorddekket holder vekk ugress.

Noe jeg har sansen for er en salatbar ved kjøkken inngangen. På samme vis som før lages det et bed med jorddekke. Selv på en veranda går det greit i en stor potte eller kasse (badekar) å plante inn flere ulike salatsorter. Ved behov plukkes det blader av disse. På det viset kan en salatplante produsere i flere uker før den må fornyes, og man tar bare så mye som trengs hver gang.

En annen ting for terrasser eller tak er urbane poteter. Poteter dyrket i bildekk. Tre bildekk tilskjæres (deler av kanten skjæres vekk) og det første legges flatt og fylles med jord. Nedi jorden legges fire poteter. Så snart man ser at de begynner å spire over jorden legges neste bildekk oppå og det fylles jord i. Dette gjentas med det tredje dekket også. Potetspiren tvinges til å strekke seg gjennom alle lagene med jord og etter hvert vil det komme potetknoller langs hele stengelen. Metoden har et avlingspotensial på 5-10 kg pr. bildekkstabel. Metoden med bildekk eller kontainere er brukenes der det ikke finnes jord, men jorddekking vil produsere jord slik at veldig stenrike jorder ikke behøves renses for sten før man begynner. At det kan bli store avlinger i hagebruket har vi selv erfart. Eller hva sier dere til 18 kg løk/m2. Løkspirer eller setteløk plantes tett i jorddekke. Med sånne avlinger behøver man ikke store areal til en familie.

Det er også viktig å utnytte plantens fulle potensial. Ta eksempelvis reddik. Dersom man velger å ikke høste reddik roten vil planten vokse opp til en stor busk hvor det kommer masse frøkapsler. Disse har en mild og saftig reddiksmak og er fine å ha i salaten. En plante vil på dette viset gi mye større avling enn om man høstet roten. Salat og hode/blomkål skjæres høyt oppe i rothalsen ved høsting. På det viset er det mulig å få nye hoder fra rothalsen.

I forhold til lagring og forlenging av sesongen, slik at ikke all innhøsting skjer på likt, kan det være spennende å lage et eget felt med frosttolerante arter som grønnkål, purre og rosenkål. Disse sås på vanlig vis i pluggbrett og plantes ut i jorddekket om våren når temperaturen er riktig. Deretter er det ikke mer å gjøre før den første frosten er kommet og høstingen kan starte. Alle de tre nevnte artene står best ute i jorda og høstes etter behov. En annen garantert vinner som tåler kulde er jordskokk. På denne hardføre planten brukes jordknollene. Disse bør helst ligge i jord og brukes direkte. P.g.a. høyden (2-2,5 m) brukes den ofte som lebelte mot vind. Bærbusker og frukttrær hører til i en skikkelig hage, men husk på at det kan ta et par år før de er etablert og begynner å bære frukter. Mange sorter, eks. dvergtre med flere typer innpodet, kan dyrkes i store potter/tønner. Snakk med plantesenteret om hvilke som er velegnet. Det viktigeste i en oppstart vil være å velge planter som man virkelig bruker, som er hardføre og fungerer godt i den jord og det klima som tilbys. Begrensning er en edel kunst og viktig for å lykkes i starten. Det er bedre å ha et lite område som virkelig mestres enn et stort område utav kontroll. Med disse råd bør det være mulig å kose seg med en økohage uten at det går ut over rygg og nattesøvn.
Lykke til!
Ingvald Erga

PS: Redaktøren av dette nettstedet (John Hille) har om ikke på 1-2-3, så i alle fall på de 1-2-3 siste åra, laga seg en økohage i Trøndelag som nå dekker en stor del av grønnsaksbehovet gjennom året. Han vil si seg enig i at 100 m2 er mye å¨begynne med første året. Tar man det pø om pø, er det derimot intet Herkulesarbeid å komme dit i løpet av 3-4 år, om man så vil. Han kan derimot ikke gå god for artikkelforfatterens antydning om at poteter ikke gir så stor avling første året under oppdyrking av plen etter avismetoden. Hos ham ga de minst 12 fold under et lag av tang, gammelt lauv og mose. Les mer om redaktørens hage her. Han tar gjerne imot besøk etter avtale (helst i løpet av vekstsesongen da).

Gode eksempel fra Idébankens database

Det gror på Vesterbro - og De Gule Reer
Erga gard stiller bærekraft til skue
Kvinner vil gjøre Koster selvforsynt
Levende kulturminnevern i Bergen
Liten sirkelseng gir stor avling
Selvforsyningsplan for Københavnforstad
Tingvalls Eko - Miljøsenter i nordisk grenseland
Økologisk hage med 12.000 besøkende
Økologisk paradis på Norges sørspiss


Litteratur om økohager i Idébankens bibliotek

Besselink, José 1993: Tuinboek van De Kleine Aarde
Dudley, Nigel og Sue Strickland 1991: Økogarner'n
Fukuoka, Masanobu 1992: The One Straw Revolution
Hamilton, Geoff 1991: Organic Gardening
Hansen, Sissel o.fl. 1997: Økologisk hagebruk
Jeavons, John 1995: How to grow more vegetables...
Kreuter, Marie Luise 1991: Den grønne hageboken
Leisner, Marianne 1995: Permakultur
Leisner, Marianne 1996: Villrosene
Miljø- og energicentret i Høje Taastrup 1998: Større selvforsyning i Høje Taastrup
Ministerie van VROM: 51 Tuintips
Morrow, Rosemary 1999: Earth User's Guide to Permaculture
Nøjgaard, Ruth og Christian Ege Jørgensen 1997: En have uden kemi
Olesen, Annemette 1996: Den økologiske køkkenhave
Philbrick, Helen og Richard B. Gregg 1979: Samdyrking
Seifert, Alwin 1972: Tuinieren zonder gif
Seymour, John 1996: The Complete Book of Self-Sufficiency
Tarjem, Guro 1997: Bare sprøyt?
Ødegård, Kjell 1977: Biologisk hagebruk