|
Denne artikkelen er skrevet av John Hille
Sist oppdatert oktober 2006
Hva er gjenbruk?
Begrepet gjenbruk (dansk genbrug, svensk återbruk) kan synes selvforklarende: at ting brukes om igjen. Det bør imidlertid avgrenses mot begrepet gjenvinning (återvinning). Forenklet innebærer det første altså at ting brukes om igjen, det andre at tingene som sådanne blir destruert men at materialene i dem brukes om igjen. I virkeligheten er det en glidende overgang med mange mellomvarianter, for eksempel der ting blir demontert og delene brukes om igjen, eller der de blir sydd, smidd eller skåret om til nye gjenstander, uten at materialene reduseres til sine mest elementære former. I denne artikkelen omfatter ”gjenbruk” også slike mellomvarianter.
Det at hele ting brukes ”om igjen” kan også har mer enn én betydning. Ofte tenker vi da på det at de blir tatt i bruk av andre når den første eieren ikke lenger vil ha dem. Det forlenger varenes levetid. Men om årsaka til at eieren vurderer å kvitte seg med noe er at varen ikke lenger er funksjonsdyktig, vil det å sette den i stand igjen være det som skal til for å forlenge levetida. Det er derfor nær sammenheng mellom gjenbruk og reparasjon, som vi også vil komme inn på nedenfor.
Hva er fordelene ved gjenbruk?
Den mest opplagte, miljømessige fordelen ved gjenbruk av varer er at en slipper de naturinngrepene, den forurensningen og det forbruket av jord, energi, vann eller andre ressurser som kreves for å produsere råmaterialer til en ny vare. Disse gevinstene kan også langt på veg oppnås gjennom materialgjenvinning. Men selve prosessen med å gjenvinne materialene, og dernest fabrikkere nye varer av dem, krever energi og kan medføre forurensning. Dessuten er det sjelden mulig å gjenvinne 100 % av materialene, særlig når det er tale om varer som er sammensatt av mange forskjellige. Endelig vil litt av materialene gjerne gå til spille når en lager nye varer av dem. Det siste er også tilfellet ved noen av de formene for gjenbruk som ligger i grenselandet til gjenvinning, dvs. der varer ”omformes” uten å bli redusert til elementære materialer.
I miljøbevegelsen er det vanlig å tale om et ”avfallshierarki”, som rangerer tiltak for å ta vare på ressursene i avfall, eller ting som truer med å bli til avfall, fra best til dårligst. Hierarkiet ser vanligvis slik ut:
- 1. Unngå at avfall oppstår
- 2. Bruk varer om igjen som de er (etter at første eier har kastet dem)
- 3. Gjenvinn materialene
- 4. Gjenvinn energien (dvs. brenn avfallet slik at materialene går tapt, men utnytt varmen fra forbrenninga)
- 5. Brenn avfallet uten energigjenvinning eller deponer det på fylling.
Det samme hierarkiet ligger offisielt til grunn for avfallspolitikken både i Norge og i EU, med ett vesentlig unntak: det skilles ikke klart mellom gjenbruk (nr. 2) og gjenvinning av materialer (nr. 3).
Både i Norge og i Danmark må det eksempelvis betales avgift av avfall som blir deponert eller brent uten energigjenvinning, mens det som brennes med energigjenvinning får redusert avgift avhengig av hvor mye av energien som utnyttes (i Norge) eller om noe utnyttes til å produsere strøm (i Danmark). Avgiftssatsen er derimot null i begge land både for det som materialgjenvinnes og for det som gjenbrukes.
Selve avfallsreduksjonen er naturligvis et gode, men ikke den viktigste grunnen til å satse på gjenbruk. Varer som egner seg til gjenbruk i hel form utgjør bare en mindre del av avfallsstrømmen om vi regner den i tonn eller kubikkmeter. Når det gjelder husholdningsavfall, består f.eks. de største volumene av (1) matrester og annet organisk og (2) papir, hovedsakelig emballasjepapir, aviser og reklame. Få er interessert i å gjenbruke potetskrell eller forrige ukes aviser: de egner seg bedre til gjenvinning i form av kompost og nytt papir. Bak de hele tingene som veier mindre i avfallsstrømmen, ligger det derimot et stort ressursforbruk, som er den viktigste miljømessige grunnen til å la dem leve lenge.
Pengepungen er selvfølgelig en svært god grunn til det samme. Dess færre nye ting du trenger å kjøpe, dess mindre trenger du å tjene. Om du utnytter dette til å ta deg mer fri snarere enn til å ta en Sydentur for pengene du sparer, har både du og miljøet vunnet.
Er det noen ulemper?
Det er vanskelig å peke på miljømessige ulemper ved gjenbruk av de fleste typer varer. For to kategorier av varer har likevel motforestillinger blitt reist.
Den første og viktigste er varer som forbruker energi under brukstida. Biler og elektriske husholdningsapparat er de viktigste eksemplene. Dersom nye modeller forbruker mindre energi – eller av andre grunner gir opphav til mindre utslipp – enn gamle, så er det ikke en ubetinget fordel å forlenge levetida til gamle modeller. Hvorvidt dette likevel er ønskelig må avhenge av en avveiing mellom
- mengden energi som spares ved å skifte ut gamle modeller fortere, og
- det energi- og ressursforbruket som følger av å produsere tilsvarende flere nye.
I en periode på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet økte energieffektiviteten til nye hvitevarer, spesielt kuldemøbler, så fort at det i det minste kunne argumenteres godt for at de gamle modellenes levetid ikke burde forlenges. I tillegg inneholdt de gamle kuldemøblene ozonødeleggende gasser. Noen kommunale gjenbruksbutikker i Danmark tok konsekvensen av dette ved ikke å videreselge hvitevarer. – Spørsmålet om hvorvidt det er miljømessig ønskelig å øke utskiftingstakten av biler har vært et tilbakevendende debattema i Norge. Hille (1995, se litteraturlista) fant at det på det tidspunktet ikke var tilfellet, når en veidde opp energiforbruket og luftforurensningene ved produksjon av nye biler mot det en ville unngå ved en forsert foryngelse av bilparken. Denne konklusjonen vil selvsagt kunne endres dersom nye bilers miljøegenskaper i tida framover forbedres hurtigere enn tilfellet var i de 15-20 åra fram til 1995.
Den andre kategorien av varer der fordelene ved gjenbruk har vært omdiskutert er mer avgrenset: emballasje til drikkevarer. Gjenbruk forutsetter her reingjøring, som bl.a. krever energi. Energiforbruket ved produksjon og transport av emballasje som egner seg til gjenbruk (flasker av glass eller plast) er dessuten forskjellig fra den som trengs til produksjon og transport av emballasje som ikke kan gjenbrukes (aluminiumsbokser). Det har vært hevdet at når boksene gjenvinnes, kommer de miljømessige bedre ut enn gjenbruksflasker.Dette har vært kjernepunktet i en famøs strid mellom danske myndigheter på den ene sida, og drikkevareprodusenter i andre deler av EU med allierte i EUs sentrale organ, der hver av partene har ført fram studier der ulike forutsetninger fører til ulike konklusjoner.
Disse er imidlertid de mulige unntakene som bekrefter regelen. Når det gjelder møbler, klær, ikke-elektriske husholdningsartikler og verktøy, sportsutstyr, leketøy og det meste vi ellers bruker, er nesten hele ressursforbruket knyttet til produksjon av nye varer. Eller også – som i tilfellet klær, der vaskinga krever ressurser i bruksfasen – er dette ressursforbruket nokså uavhengig av om klærne er nye eller gamle.
Gjenbruk i verden
Det at ting blir brukt om igjen – i nye former, av nye eiere – så langt det lar seg gjøre, har nok vært regelen i de fleste kulturer så lenge mennesker har laget ting. Arkeologer har stor glede av unntakene. Kanskje den aller viktigste av disse er at det i noen kulturer – inkludert den nordiske i jernalderen – var vanlig å gravlegge fullt brukbare, til og med nokså nye, gjenstander sammen med eieren. Da har religiøse forestillinger vært sterkere enn trangen til å spare ressurser og arbeid, og det har vært opp til eventuelle gravrøvere å sørge for gjenbruk. Ellers består møddingene etter boplasser og byer fra oldtida og middelalderen i stor grad av matrester og ødelagte gjenstander som potteskår – ispedd enkelte ”nye” og hele gjenstander som en kan anta at eieren har mistet. De virkelig store varpene, med massevis av nye og hele ting, finnes gjerne der en boplass har blitt forlatt eller ødelagt gjennom krig, naturkatastrofe eller pest, eller der et skip har forlist.
Ved inngangen til moderne tid var gjenbruk en framtredende og velorganisert del av markedsøkonomien i europeiske byer. En av de aller rikeste – Venezia – beskrives på 14-1500-tallet som alt fra skosåler til bøtter og møbler. I Senegal og Mali lager handverkere kofferter og leketrommer av brukte blikkbokser, knivhylser av sigarettesker og tau av tomme rissekker – for å nevne noe. Ellers er mønsteret her som i England for 100-150 år siden: at ting skifter eiere i retning nedover den sosiale rangstigen, før materialene i dem til slutt gjenvinnes. I Mexico blir gamle hjulkapsler til kjøkkenfat, og i Sør-Afrika flettes telefonkabler til korger.
Les mer om gjenbrukshandverkere i Sør her
Slik kreativ – men arbeidskrevende - utnyttelse av gamle ting til nye formål har blitt langt sjeldnere i Nord. Likevel foregår det også her en omfattende handel med brukte varer, både gjennom butikker, loppemarkeder, annonser i avisene og internettkanaler. Tendensen til at varer vandrer fra rike til fattige eiere har også fått en global dimensjon, ved at brukte klær, sykler, datautstyr og annet blir samlet inn og gitt bort til folk i Sør. Noen private organisasjoner og noen kommuner gjør også en imponerende – delvis ideelt og delvis kommersielt motivert – innsats for å redde varer unna dynga i siste liten. Noen finnes det tross alt også som holder i hevd tradisjonen for å gi ting nytt liv i nye former. Mer om hvordan du finner fram til dem nedenfor.
Gjenbruk i Norden
Det er sannsynligvis få land i verden i dag med større forbedringspotensiale når det gjelder gjenbruk – dvs. der flere fullt brukbare ting kastes – enn Norge. Det er i dag ett av verdens aller rikeste land og har i løpet av det siste tiåret opplevd en reint eksplosiv vekst i forbruket av nær sagt alle forbruksvarer (forbruket av så vel klær som møbler, sportsutstyr, leketøy, hvitevarer og elektroniske artikler har økt med mellom 70 % og 300 % bare fra 1990-2005). Enhver som har tittet oppi et lite utvalg containere i boliggater i en større by i Norge vet at det er mengder av nesten nye, pene og til dels dyre ting som kastes. Både NRK,
Dagbladet og
Aftenposten har dokumentert kastegalskapen i hele dens grelle bredde ved besøk på avfallsplassene i Oslo. Bedre er det åpenbart ikke på
på Hamar , i Fredrikstad
eller mange andre steder i landet. Hva gjelder tekstiler, anslår Statistisk sentralbyrå
at bare 8 % av de ca. 100.000 tonn som årlig kastes i Norge blir samlet inn til gjenvinning eller til gjenbruk. Og ifølge SFT ble bare ca. 20 % av bygge- og rivningsavfallet i Norge enten gjenbrukt eller gjenvunnet i 2004. I Danmark er tallet over 90 %.
Når dette er sagt, foregår alle de vanlige formene for gjenbruksvirksomhet i Norge. Loppemarkedstradisjonen – med skoler og skolekorps som de viktigste arrangørene – står sterkt ikke minst i de større byene. De 45 butikkene i Fretex-kjeden omsetter alene brukte klær, møbler mm. for godt over 100 mill. kr. årlig – i tillegg til at organisasjonenen selger for enda større summer til eksport og gjennom andre kanaler. Den totale omsetningen i bruktbutikker (utenom bil- og antikvitetshandlere) var ifølge Statistisk sentralbyrå på 316 mill. kr. i 2004.
I enkelte kommuner blir brukbare ting sortert ut av avfallsstrømmen, enten for videresalg i gjenbruksbutikker eller for å overlates gratis til folk som vil hente dem. I 2005 ble dette likevel bare gjort ved 92 av de 347 avfallsmottakene i Norge, ifølge en undersøkelse som er gjort av Grønn Hverdag. Norges miljøvernforbund har hatt stor suksess med sine miljømarkeder – der vekta ligger på brukte byggevarer – i Bergen og Oslo. En rekke organisasjoner, som Røde kors, Kirkens Nødhjelp, UFF og Lions, står for innsamling av klær som sendes til fattigere land. I en del lokalsamfunn har store mengder brukte ting blitt samlet inn for å sendes til vennskapskommuner eller –grupper i Øst-Europa. Den mest omfattende omsetningen av brukte ting i Norge er trolig den som ikke lar seg måle – den som skjer mellom to parter som kjenner hverandre eller finner hverandre gjennom annonser.
Det er selvfølgelig svært mange brukbare ting som kastes også i andre nordiske land. Men både i Danmark og i Sverige er det mer vanlig at kommuner har satt det i system å sortere ut, eventuelt reparere, og videreselge eller –formidle et spekter av brukbare ting fra avfallsstrømmen. Noen går lenger enn til bare å sortere dem ut på avfallsplassen. I Fredericia hentes de ved en månedlig innsamlingsrunde fra husstandene. I København kan folk ta dem med direkte til en ”byttebutikk” og samtidig plukke med seg hva de vil derfra, ganske gratis. I Albertslund, Høje Taastrup og Vallensbæk har innbyggerne blitt invitert til å legge ut meldinger om ting de har bruk for på Internett, og fikk tilbakemelding fra renholdsverket når det de søkte dukket opp på avfallsplassen.
I Høje Taastrup finnes for øvrig også et Miljø- og Energicenter ditt folk kan komme med defekte apparater og få gratis sjekk av om de kan repareres, for å unngå at noe blir kastet unødig. I Karlstad i Sverige driver kommunen en svært omfattende reparasjons- og brukthandelsvirksomhet under navnet "Solareturen" der en blant annet har brukt gjenstandene til å lage utstillinger med skiftende tema innen design og miljø før de selges.
I det minste i Danmark er også butikkhandelen med brukte varer mer omfattende enn i Norge. Der finnes mellom 600 og 700 gjenbruksbutikker. De fleste drives av kristne organisasjoner som Kirkens Korshær, Folkekirkens Nødhjelp, Danmission og Sudanmissionen, men også sekulære ideelle organisasasjoner som Røde Kors, Red Barnet og Kræftens Bekæmpelse driver et stort antall bruktbutikker.
Med framveksten av Internett har dette også blitt en viktig kanal for omsetning av brukte varer, liksom annonser i avisene både har vært og fortsatt er det. Så vidt vites har ingen forsøkt å tallfeste omsetningen av brukte varer gjennom disse kanalene i Norden.
Hvem vet mer om gjenbruk?
I Norge har Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennom flere år interessert seg for spørsmål om produkters levetid, og dermed også muligheter og hindringer for gjenbruk og reparasjon. På nettstedet finner du informasjon om pågående forskingsprosjekt og rapporter fra tidligere prosjekt.
I 2001-2002 utredet et offentlig utvalg strategier for avfallsminimering i Norge. Her står gjenbruk sentralt (trinn 1 og 2 i avfallshierakiet faller sammen, når ting blir gjenbrukt før de kommer så langt som til avfallsplassen). Utredningen (NOU 2002:19) er
publisert av Miljøverdepartementet. En lang rekke organisasjoner (deriblant SIFO) leverte innspill til utvalget, som kan leses her Blant disse finnes mye informasjon og en del spennende forslag.
Grønn hverdag har som oppgave å gi forbrukere praktiske råd om miljøvennlig atferd, derunder gjenbruk. Du finner noen gjenbrukstips på deres nettsted og kan få enda flere ved å bestille materiell eller henvende deg til Grønn hverdags fylkeskontor.
HJELP! JEG VIL SETTE I GANG SELV
Jeg vil kjøpe brukt eller få reparert brukte ting
Jeg vil reparere/fornye/gjøre om ting selv
Jeg vil kjøpe brukt eller få reparert brukte ting
Problemene med å avhende, selge eller kjøpe brukte ting kan variere mye etter hvor du bor. For det første er det forskjell på hvor godt ulike kommuner har lagt til rette for å ta imot og videreselge hele ting om de leveres som avfall. For det andre er det stor forskjell på det privat- eller frivillig organiserte bruktmarkedet mellom større byer og mindre steder. I større byer vil en avisannonse under ”Til salgs” eller ”Ønskes kjøpt” ha stor sannsynlighet for å treffe en interessert motpart. Dessuten finnes det som regel et spekter av loppemarkeder, brukthandlere, auksjonsforretninger osv. – både de blandede og dem som er spesialisert på bøker, plater, datautstyr, sykler/sportsutstyr eller andre ting. Problemet kan være å finne fram i mylderet. På mindre steder er det ikke sikkert at det finnes noen brukthandel eller arrangeres noe loppemarked i det hele tatt. Ei heller at noen av dem som leser lokalavisa har det du søker eller er interessert i det du vil selge. (Om så er tilfellet, har du derimot fordelen av færre konkurrenter).
Selv i større byer kan det være vanskelig å finne fram til folk som kan reparere mange slags varer, eller som vil gjøre det til en overkommelig pris. Her og der finnes de, men ofte grundig bortgjemt og med noe annet (salg eller produksjon av nye varer) som hovedbeskjeftigelse. Denne forfatteren har likevel erfaring for at det kan lønne seg å spørre – for eksempel et sveiseverksted som slett ikke reklamerer med at de reparerer en knekt ryggsekkmeis for kr. 25,- - om noen tar jobben. Det forutsetter selvsagt at du har tid til å spørre rundt.
For enkelte byer i Norge har noen ivrige sjeler laget guider til brukthandel og reparasjon. Sjekk dem ut om du bor i Grenland ,
Trondheim eller
Bodø-området.
Trondheim kommune har også laget en "oppskriftsbok" for andre kommuner som måtte ønske å lage
egne veivisere. Det har tidligere også blitt laget gjenbruksguider på papir og/eller nett i Bergen (av Grønn Hverdag), i Kritiansand (av en lokal kvinnegruppe) og
i Fredikstad (av det tidligere miljøhuset Noahs Park). Idébanken kjenner ikke til om noen av disse initiativene er fulgt opp i det siste, men tar gjerne imot tips fra disse eller andre byer.
I Danmark finnes derimot en landsdekkende reparasjonsguide og dessuten en ”Grøn telefonnøgle” i papirutgave, som blant annet gir kontaktopplysninger til mange firma i gjenbruksbransjen.
Om du bor på et mindre sted og ønsker å kjøpe eller selge noe brukt, er dine muligheter vesentlig i løpet av de siste åra – så sant du har tilgang til Internett. Noen eksempel på slike nettsteder der btukte ting tilbys er:
www.finn.no (Norge)
www.zett.no (Norge)
Köp & Sälj (Sverige)
Loppetorvet (Danmark)
BrugteTing.dk (Danmark)
Det finnes også en rekke nettsteder som ikke bare tilbyr annonseplass til dem som vil selge brukte varer, men som også organiserer selve handelen, som regel etter auksjonsprinsippet.
Den klart største av disse, der kjøpere og selgere fra hele verden møtes, er Ebay. QXL er et auksjonssted med brukere i 10 europeiske land, inkludert
Norge, Sverige og Danmark. Gi bud er et norsk auksjonssted. I Sverige finnes flere, se oversikt på AlltRoligt.nu.
I Sverige finnes også flere nettauksjonsfirma: du finner en oversikt her.
Noen nettsteder og –portaler er primært innrettet på bruktsalg til og fra bedrifter. De fleste av tilbudene på disse gjelder gjerne materialer til gjenvinning, men noen har også mange tilbud om maskiner, verktøy, byggevarer, kontorutstyr o.a. Se for eksempel den globale portalen recycle.net.
Jeg vil reparere/fornye/gjøre om ting selv
Dessverre blir enkelte ting – for eksempel leketøy og hagemøbler av helstøpt plast, og små elektriske apparat innstøpt i det samme – i dag laget slik at de er omtrent umulige å reparere. Noen, for eksempel PC’en du leser dette på, har også så komplisert et innhold at du skal ha høyt oppdreven spesialkunnskap for å rote i det med godt resultat.
Det meste av det vi omgir oss med lar seg derimot fikse med litt sunt vett, redskap som er overkommelige eller kan lånes eller leies, og eventuelt tips som du finner i gjør-det-selv-handbøker eller bøker om handarbeid, sløyd, snekring o.l. på biblioteket. Er skaden for omfattende, kan restene med en liten dose fantasi svært ofte gjøres om til noe annet nyttig. Velger du å ta det som en spennende utfordring som du vokser litt på å løse, snarere enn et ork du kan kjøpe deg bort fra ved å skaffe nytt, er det meste biff. Du har IKKE ti tommelfingre, med mindre du velger å tro det.
Noen tanker om gjenbruk og enkelte praktiske tips finner du i den forkorta nettutgaven av den svenske klassikeren
”Handbok i vardagsekologi” (se Återbruk).
Det finnes ellers mengder av nettsteder med ”gjør-det-selv”-tips, der mange i utgangspunktet dreier seg om hvordan du lager noe nytt. Men slike tips gir ofte like gode svar om du skal reparere eller ”omskape” noe gammelt. En del av tipsene går dessuten direkte på reparasjoner.
”Do it yourself.com” er en amerikansk portal med den mest omfattende samlingen av slike tips vi har funnet. ”Utsidan” er et svensk nettsted med et eget gjør-det-selv-forum, der du kan legge inn spørsmål og få svar om det er utfordringer du ikke klarer å løse med en gang.
NRK TV1-programmet ”Reparatørene” har sitt eget nettsted der du finner litt hummer og kanari av reparasjonstips.
Noen tips om mer avgrensede emner:
Hus, hjemmeinredning, hage:
Hus-hjem-hage
Gör det själv
Vedlikehold av møbler (og en del annet):
Gør det selv
Klær:
Vi har ikke funnet noe skandinavisk nettsted som gir særlig mange prkatiske tips om å reparere klær. (Det er derimot mange som oppfordrer til å gjøre det av hensyn til miljøet, og en del som tilbyr kurs i reparasjons- og forandringssøm). Vi tar gjerne imot tips om det er nettsteder vi har oversett. Inntil da får det greie seg med et
amerikansk.
Lage nytt av gammelt:
Her klarer det seg omtrent med én stopp om engelsk ikke er noe problem!
Yahoo-gruppen Waste Nothing har en flott samling med lenker til stoff om hvordan du kan lage alt mulig og umulig av nær sagt hva som helst.
Vi føyer likevel til reuse-sida til world.org, fordi den har den fordelen at ”nær sagt hva som helst’ene” finnes som én alfabetisk liste. Tipsene er til gjengjeld knappe.
Gode eksempel fra Idébankens database
Bygg igen – gjenbruk av bygningsmaterialer
Gjenbruk gir arbeidsplasser i Nittedal
Husholdningsutstyr blir som nytt
Miljømarkder i Bergen og Oslo
Praktisk solidaritet
På to hjul mot sultens opphør
Resirkulert leiegård i Odense
Skip lastet med solidaritet
Solareturen - gjenbruk og innovasjon i Karlstad
Litteratur om gjenbruk i Idébankens bibliotek
NB Alle titlene inneholder stoff om gjenbruk, men ikke nødvendigvis bare om det.
Smits, Bjørn 1995: Miljøvennlig riving
Strandbakken, Pål 1997: Produktlevetid og produktkultur
Hille, John 1997: Redusert forbruk - kommunal handling. En idekatalog med eksempel fra Norden, Nederland og Tyskland
North-South Centre 1996: Going Green
CESTA 2000: Agenda 2000 (på spansk)
Papanek, Victor 1995: The Green Imperative
Naturvårdsverket 1997: Elektronikdemontering
Duncanson, Archie 1990: Ekologi börjar hemma
Gustavsson-Berge, Jan 1993: Handbok för vardagsekologi
|