Denne artikkelen er skrevet av Ingvald Erga
Sist oppdatert av John Hille, oktober 2006

Hva er drivhus?
Drivhus er et nyttig redskap til å forlenge sesongen i vårt kalde klima. Et redskap til å realisere drømmen om Edens hage og ønsket om eksotiske frukter året rundt. Når nordvesten utenfor pisker regndråpene mot glassruten er det fantastisk å gå varm og tørr rundt i sin egen lille edens hage og plukke en tomat her, litt salat der, se på druene som snart er modne, lukte den herlige lukten fra blomkarse og urter og kjenne at livet er herlig.

Hovedprinsippet med et drivhus er at man på et eller annet vis har en klimahud: glass/plast/polycarbonat m.m, som slipper sol inn og fanger varmen. Et prinsipp vi har kjent til helt siden romertiden hvor gartneren til Keiser Augustus laget groper i bakken, fylt med varm kompost og dekket med mica for å produsere den ene agurken keiseren krevde hver dag.

I en tid hvor energi har vært billig og lett tilgjengelig har det blitt bygget drivhus som ut fra et enøk-perspektiv er rene katastrofene. Drivhusene har nesten utelukkende vært laget av energikrevende material (aluminium) og dekket med ett lags glass (lite isolerende). Bedret isolering, energisparende teknikker eller tilpasning av området rundt for å skape et bedre mikroklima, har vært fraværende. Og selv om dagens kommersielle drivhus er mer energieffektive er for 20 år siden går det fortsatt med et kilo olje for å produsere et kilo tomat.

Utgangspunktet for denne artikkelen er økologiske drivhus, noe som i utgangspunktet nesten er en selvmotsigelse. For selv om planteproduksjonen skulle være økologisk vil all energi brukt til fremstilling av selve huset og oppvarmingen i løpet av levetiden være lite bærekraftig. Men la oss nå se om det ikke er mulig å snu om på den tradisjonelle tenkning og tilnærme oss utfordringen Økologiske drivhus på et bærekraftig vis.

Solvarme kan høstes og lagres. I et drivhus samler vi solvarme om dagen. Problemet er at det som oftest blir for varmt og overskuddet må luftes ut, samtidig som det må brukes energi til oppvarming om kvelden, nettene og på solfattige og kalde dager. Men med enkle metoder kan vi lagre denne overskuddsvarmen fra dagen over i natten og kanskje over til neste dag. Bygningsmaterialer som krever lite energi i produksjon, har gjenbruksverdi og/eller kan tilbakeføres i naturens kretsløp er mulig å bruke. Isolering av hele huset kan på enkelt vis gjøres grundig. Tilpasning av området rundt for å skape et gunstig mikroklima gir god energieffekt og er trivelig både for folk og drivhus. Alternative bærekraftige energikilder er mulig å integrere om tilleggsvarme trengs. Disse elementene gir vi innspill til bærekraftige løsninger på i avsnittet Hjelp jeg vil sette igang selv. Drivhuset vi snakker om i denne artikkelen er primært et hobbyhus til sjølberging, men en god del element vil ha overføringsverdi til mer profesjonelle hus.

Hva er fordelene?
Nettopp å forlenge vekstsesongen er det som er drivhusets fordel. På det viset kan vi få varmekrevende planter til å trives også på våre breddegrader. Ved samkopling med bolig får man gode energieffekter og innsparing på oppvarmingsutgiftene. Hvilken betydning for sjelslivet og stressnivået (muligheten for å få skuldrene på rett plass) drivhuset vil ha, avhenger av deg selv, men vi skulle gjette at det slår positivt ut. Egen produksjon av mat gir, i tillegg til til gleden, miljømessige gevinster i redusert transport m.m.

Er det noen ulemper?
Det kan fort bli dyrt og arbeidskrevende å bygge drivhus. Alt etter hvor energieffektivt det bygges, kan det også bli behov for energi til oppvarming. Alle bygg krever vedlikehold og særlig drivhus med sitt fuktige klima sliter mye på bygningsmaterialene. I et slikt fuktig og lukket klima har også sykdommer og skadedyr gode forhold. Vekstskifte kan p.g.a. plassmangel være vanskelig å få til.

Hvem vet mer om drivhus?
Harald N. Røstvik, den norske solarkitekten, har gjort seg en del tanker om drivhus.

Her er ellers noen spennende internasjonale nettsteder:
Presentasjon av mange spennende drivhus og bygging av et underjordisk oppvarmings- og kjølingssystem. Se også lenkesiden som er veldig bra.
Lenkeliste over drivhusplaner og how to- informasjon
Bioshelter - en kombinasjon av drivhus, låve, lagerrom, hønshus m.m.
Solviva
- Ann Edey`s drivhus med kaniner, høns og vanntanker til varmelager/produksjon.

HJELP! JEG VIL SETTE I GANG SELV
Drømmen skal bli virkelighet, men før det må en hel del beslutninger tas. Hvilken type drivhus vil jeg ha ?. Frittstående, nedgravd (pitgreenhouse), vinterhage, bioshelter, polytunell (plasthus), m.m. Hvor stort skal det være ?. Skal det være i bruk hele året og blir det oppvarmingsbehov ?. Solviva med kaniner og høns.

Sammenkopling mellom drivhus og annet hus gir som oftest en massiv bakvegg i drivhuset (betong, stein, murstein m.m.). Noe som gir et godt varmelager og utligner temperatursvingninger i løpet av døgnet. Trombevegg er en gammel oppfinnelse for effektiv lagring av solvarme i massive vegger. Delvis nedgravde drivhus (pitgreenhouse) gir den samme effekt i forhold til varmelagring og utlikning av temperatur. Jorden rundt drivhuset vil fungere som langtidslager for overskuddsvarme. Utfordringen her er å lage et hus som ikke blir som en kald kjeller men faktisk er et varmt hus. Isolering av drivhuset vil gi mindre varmetap til jorden rundt (se drivhus på Erga Gard under "Gode eksempel" nedenfor).

Planlegg drivhuset slik at det finnes magasineringsmuligheter for overskuddsvarme. Her finner dere en veldig god oppskrift for hvordan lage et soloppvarmet drivhus.

Det amerikanske begrepet bioshelter er en kombinasjon av drivhus, låve, lagerrom, hønshus m.m. Gjennom å kombinere flere deler får man gunstige synergieffekter. Solviva er et drivhus som Anna Edey bygde på Cap Cod nord for New York. Her fungerte bakre del av drivhuset som fjøs for kaniner og høns som isolerte og bidrog til oppvarming. I tillegg hadde hun en vegg fylt med vanntanker som lagret solvarme. Det er svært inspirerende å lese hennes bok; Solviva, how to grow $500 000 on one acre & and peace on earth.

Helt enkle strukturer av plast kan gi en grei start for å høste erfaring uten at det koster for mye.

På Erga Gard har vi bygd et 280 m2 drivhus med en 2 meter høy bakvegg lødd opp i naturstein som fungerer som varmelager. Drivhuset ligger med store jordvoller foran og bak som løfter vinden vekk og stabiliserer temperaturen. Hele drivhuset er isolert utvendig med skumglass (inert, vannbestandig, laget av resirkulert glass, Hasopor. Et annet spennende isoleringsmaterial som er utprøvd i Danmark i forbindelse med halmhusbygging er blåskjell. Anslått u-verdi: 0.20W/m2K. Dvs at 575 mm oppfyller kravet til terrengdekke uten gulvarme (danske krav). Drivhuset er tekket med polykarbonatplater og har en buefasong som gir maksimalt innvendig volum i forhold til overflaten.

PS: Redaktøren har besøkt Erga Gard høsten 2006, og kan bekrefte at det økologiske drivhuset (da på slutten av 4. vekstsesong) bugnet ikke bare av søte tomater men av mye annet spennende plante- og dyreliv, uten noen tegn til sjukdom på tomatene. Interesserte anbefales å avtale et besøk med artikkelforfatteren! (JH 20.10.06)

Gode eksempel fra Idébankens database

Økologisk drivhus på Jæren