Denne artikkelen er skrevet av agent Ingvald Erga
Sist oppdatert av John Hille, oktober 2006

Hva er sjølberging?
Sjølberging er et begrep som har større innhold enn litt dyrking av poteter og et par høns som leverer frokostegget. Mange leter i dag etter et alternativ til den utvikling det vestlige samfunnet er inne i - en rivende utvikling hvor spørsmålet er om vi mennesker klarer følge med. En mulighet er at vi som biologiske vesen fremdeles befinner oss på huleboerstadiet og har de samme primærbehov som huleboeren hadde. I dag får vi dekket våre primærbehov av storsamfunnet eller i markedet, men ubevisst vet vi at dersom vi skulle ende opp på en øde øy ville vi ikke hatt kunnskap til å overleve. Denne erkjennelse skaper en utrygghet, en uro inni oss som vi ofte prøver å dempe med flere kjøp, mer hektisk aktivitet og støy.

Hvorfor er det slik ?. Mye kan spores i oppdelingen og spesialiseringen som det vestlige samfunnet har gjennomgått. Hvor vi før tok ansvar for å skaffe til veie mat, klær, varme, hus, kunnskap og annet som krevdes, har vi i dag bare behov for å skaffe til veie penger for å kjøpe disse tjenestene. Vi trenger ikke ha kunnskap om hvordan huset vårt virker. Om vasken skulle gå tett, det oppstår lekkasje gjennom taket, el-anlegget konker ut, ventilasjonen ikke virker eller rekkverket på trappa ramler av, er vi helt prisgitt spesialister som kommer og fikser problemet. Våre egne barns oppdragelse er vi delvis fritatt fra, da denne skal tilgodesees gjennom barnehage og skole av spesialister på det området. Om sykkelen ikke virker går vi til verkstedet for å reparere den, isteden for å ordne opp selv. Dette er bare noen eksempel på hvordan vi med penger får ordnet opp i våre problem og utfordringer.

Å være et lykkelig menneske handler om å være et helt menneske, det handler om å føle tilhørighet, om å forstå vår plass i økosystemet, at vi er en del av naturen. Det handler om å oppleve gleden i å skape noe, om å kjenne trygghet. I et slikt perspektiv har sjølberging en mye større betydning. Det å dyrke sine egne poteter kan bety så mye mere enn bare kroner spart i reduserte innkjøp. Men som sagt tidligere det handler ikke bare om poteter.

Hva er fordelene ved sjølberging?
Om man vil bruke 100 kroner på å kjøpe noe er det viktig å huske på at man må tjene nærmere det dobbelte (p.g.a. skatt og avgifter) for å ha disse 100 kronene tilgjengelig. Om så pengene lånes i en bank (noe som ofte skjer ved huskjøp) kan beløpet (p.g.a. renter) dobles en gang til. I det perspektivet vil innleid arbeidshjelp til 300 kroner timen koste deg nærmere 1200 kroner i lønnsinntekter. For det beløpet kan du sage ganske mye feil og til og med slå tommelen blå og fortsatt synes det er verd det. I tillegg vil du sitte igjen med en klar formening om hvordan ditt eget hus virker, noe som gir en trygghet (ref. ovenfor) som er viktig i et større perspektiv. Det finnes altså knallharde realøkonomiske argument for sjølberging. Mange har opplevd at forbrukersamfunnets gripetak løsner, at materielle ting ikke blir så viktige lenger. For å si det slik, om man holder på med økologisk hagebruk er man så travelt opptatt (engasjert) med det at man har ikke tid eller lyst til å springe på kjøpesenteret.

Reknestykket på hvor mye man har igjen om begge foreldrene går ut i arbeid og sender barna i barnehage med de utgifter det medfører til barnepass, dobbel bil osv. har sikkert mange gjort. Om man skulle velge å være hjemme med de små vil det også kunne kalles sjølberging og vil sannsynligvis bidra betraktelig til senking av stressnivået i hjemmet.

Det nytter lite å legge aktiviteter som brødbaking, sying av klær, økologisk hagebruk eller blåbær- og fisketurer på toppen av alle andre ting man skal rekke i løpet av en dag. For å praktisere sjølberging er det nødvendig å velge vekk. Og kanskje det oppleves synergieffekter som at all springingen etter blåbær eller gravingen i hagen gjør at helsestudioet blir lite besøkt.

Er det noen ulemper?
Mange sjølbergingsaktiviteter er kunnskapsbasert. Tradisjons- og handlingsbåren kunnskap som er vekk, eller vanskelig tilgjengelig. Å brygge øl krever mer enn bare å ha lest en artikkel i et magasin. Det er da man skulle hatt bonden tilgjengelig for spørsmål.

Tid kan fort bli et problem. Skal man lage alt selv, fra tannkrem og såper til mat og klær, hus og heim vil ikke dagene strekke til. Det er viktig å ikke bli så fanatisk at man ikke lenger evner å kjøpe noe. Finn noen ting som passer kunnskap og interesser og start forsiktig med det. Ikke prøv å gjør alt på en gang.

Sjølberging i verden
En svært stor del av verdens befolkning livnærer seg på mat produsert ved håndkraft. Opp gjennom tidene har sjølberging vært en naturlig del av livet og er det fortsatt for veldig mange i den tredje verden. Også i byene kan det produseres en stor del av det som byens innbyggere trenger. I Havanna, Cuba antas det at ca 40 % av maten til byens innbyggere produseres innenfor selve byen. Det er trivelig når grønne oaser kan bli produktive, nyttige grønne oaser. Videre har hustak og annet areal blitt produksjonsareal, areal som vi i Norge velger å ha til parkeringsplasser. På Cuba er det riktignok handelsblokader som har tvunget fram disse løsninger, men det illustrerer hva som kan være mulig. I Russland har det etter oppløsningen av Sovjet vært store problem med økonomien. Dette har resultert i en utstrakt byttehandel med naturalier. Matproduksjon skjer over alt sjølberging er en livsnødvendighet.

Her i vesten fikk sjølberging et kraftig oppsving på syttitallet. Særlig personer som John Seymour og ekteparet Helen og Scott Nearing var inspiratorer og flere av bøkene deres er fortsatt tilgjengelige. (se hvem vet mer). Som en reaksjon på hastigheten og forbrukerpresset i det vestlige samfunnet har interessen for sjølberging fått et nytt oppsving. Drømmen om det gode liv er kanskje like sterk drivkraft som handelsblokader og kollaps i økonomien. Til og med i USA finnes en sterk bevegelse for "frugal living" - og den består slett ikke bare av halvgale "survivalists! Nettstedet "Frugal living" er en gullgruve av lenker og praktiske tips.

Sjølberging i Norden
I Norge har tidsskriftet Sjølberger`n tatt for seg emnet både i bredden og dybden. Der er også en utmerket måte å få oversikt over hva som skjer og hos hvem. (se: hvem vet mer)

I Sverige finnes et tidsskrift som utmerket behandler ett flertal emner innen sjølberging - Tidningen Åter - Forum för självförsörjning och alternativt boende på landsbygden. Tidskriftet er helt selvstendig og gis ut av Petter Bergström. Det finns også en hjemmeside. På denne hjemmesiden samles ett flertal organisasjoner som arbeider med sjølbergingstemaet. Gjennom tidskriften og hjemmesiden får man lett kontakt og informasjon om hva som skjer i Sverige, dessuten finnes en oversikt over lesverdig litteratur.

Hvem vet mer om sjølberging?
Bøker:
John Seymour har skrevet en rekke bøker om emnet på engelsk eks: The complete book of Self-Sufficiency (se litteraturlista). Noen av hans bøker har blitt oversatt til norsk, kontakt Sjølberger`n.

Helen og Scott Nearing har også skrevet en rekke bøker på engelsk eks: The Good Life ISBN: 0-8052-0970-0. Se nettstedet

Stein Jarving: Det grønne liv. Les mer her

From The Good Earth - traditional farming methods in an new age; Michael Ableman. En internasjonal exposé av småskala matproduksjon. Fylt med meget fine bilder och bra tekst. Michael@aol.com Fairview Gardens
598 N. Fairview Ave.
Goleta, CA 93117 USA
+1-805-967-7369

Tidsskrifter:
Markens Grøde er eller var et norsk tidsskrift om temaet. Det ble startet under navnet "Etisk forbruk" i 1995, skiftet bavn til "Sjølberger'n" i 1999 og til "Markens Grøde" i 2002. Så vidt vites har det ikke kommet nye nummer siden 2004, men nettstedet er verdt et besøk (der kan du også lese noen nummer av tidssskriftet).

Tidningen Åter er et svensk tidsskrift om sjølberging.

Praktisk økologi Dansk økologisk hagetidsskrift.

Earth Garden er et Australsk tidskrift som har holdt på i 26 år :

Permaculture magazine. Engelsk tidskrift, Bredspektret artikkelinnhold. Alt fra hus til vannrensing, hagebruk, skog, energi osv. enquiries@permaculture.co.uk

Organisasjoner/diverse:
Det finnes over hele Norge økologiske besøkshager. Her finnes det masse kompetanse om dyrking og vil være en god plass å starte for å bli kjent med det lokale miljøet. Se på Bioforsk økologisk sine sider: og Nettverk økohager.

Oikos er den norske interesseorganisasjonen for økologiske forbrukere og produsenter. Arbeid på økologisk gard (APØG) er en ordning, hvor man kan komme og jobbe og bo på en økologisk gard, som formidles gjennom Oikos.

Norsk permakulturforening organiserer kurs og har litteratur om permakultur som kort fortalt er et planleggingsredskap for hvordan å skape menneskeskapte økosystemer hvor man kan høste av et naturlig overskudd.

Søk også på permaculture på nettet eller besøk den engelske avdelingens hjemmeside.

Åter - Forum för självförsörjning och alternativt boende på landsbygden. På denne hjemmesiden samles flere organisasjoner som arbeider med sjølbergingstemaet. Her får man lett kontakt og informasjon om hva som skjer i Sverige, dessuten finnes en oversikt over lesverdig litteratur.

En spennende lenkesamling finner dere på The Farm.

HJELP! JEG VIL SETTE I GANG SELV
Vi har i uminnelige tider drevet med sjølberging, og det er ikke helt feil å si at det ligger i genene våre. De fleste av oss er allerede i gang på et eller annet vis, kanskje med litt hagebruk, strikking av raggsokker eller reparasjon av en ødelagt sykkel. Det er viktig å bli klar over egne evner og fortelle seg selv at dette får jeg til. Kanskje familien bør ta en vurdering av hva de trenger gjennom et år. Hvilke av disse behovene kan dekkes gjennom egeninnsats. Kanskje vel så viktig er å spørre om hva man virkelig trenger, hva som faktisk ikke er nødvendig. Å velge vekk, redusere sine behov, er i et økologisk perspektiv det viktigste og enkleste vi kan gjøre. Ting tar tid, sier vi ofte og nettopp det at ting vi omgir oss med sluker tid er vel de fleste klar over. Tenk bare på all tid vi bruker til å rydde og stuve vekk ditt og datt. Å få frigjort tid er lurt da man ellers legger sjølbergingen som en ny aktivitet på toppen av alt det andre som skjer i løpet av dagen, noe som fører til at aktiviteten blir lite lystbetont og heller en belastning enn realisering av det gode liv. Grovt sett kan sjølberging inndeles i fire områder: mat, klær, bolig og energi. De fleste av oss har mulighet til å ta hånd om noen av våre behov innenfor disse områdene. Selv om man bor i en by er potensialet stort. En uutnyttet bakgård kan bli en liten edens hage av grønnsaker, frukttrær og kanskje noen høner. Selv en terasse har potensial til en viss produksjon av nyttevekster. Ville vekster er lite utnyttet og man behøver ikke ut i marka for å finne et brenneslekratt å lage suppe av eller noe løvetann hvor de gule kronbladene kan pynte opp i salaten. Mye vedlikehold på boligen kan foretas uten større spesialkunnskap og kanskje det er mulig å utvide stuen med en liten vinterhage til hygge og nytte. Husflidarbeid skal ikke bare sees på som en koselig hobby. Det gir oss en viktig forankring i en praktisk virkelighet hvor vi mestrer og skaper noe. At våre barn får delta i disse aktivitetene sammen med sine foreldre og oppleve handlingsbåren kunnskap i deres forberedelse til det voksne livet er en uvurderlig bieffekt. Tenk bare på en handling som å kompostere kjøkkenavfallet for siden å dyrke frem et hodekål gjødslet med den ferdige komposten. Hva kan vel ikke et barn få ut av noe slikt ?. Følelsen av å ha dusjet i vann varmet opp av en solfanger, ren fornybar energi, er spesiell og har også med sjølberging å gjøre.

Grovt sett kan sjølberging inndeles i fire områder: mat, klær, bolig og energi. De fleste av oss har mulighet til å ta hånd om noen av våre behov innenfor disse områdene. Selv om man bor i en by er potensialet stort. En uutnyttet bakgård kan bli en liten edens hage av grønnsaker, frukttrær og kanskje noen høner. Selv en terasse har potensial til en viss produksjon av nyttevekster. Ville vekster er lite utnyttet og man behøver ikke ut i marka for å finne et brenneslekratt å lage suppe av eller noe løvetann hvor de gule kronbladene kan pynte opp i salaten. Mye vedlikehold på boligen kan foretas uten større spesialkunnskap og kanskje det er mulig å utvide stuen med en liten vinterhage til hygge og nytte. Husflidarbeid skal ikke bare sees på som en koselig hobby. Det gir oss en viktig forankring i en praktisk virkelighet hvor vi mestrer og skaper noe. At våre barn får delta i disse aktivitetene sammen med sine foreldre og oppleve handlingsbåren kunnskap i deres forberedelse til det voksne livet er en uvurderlig bieffekt. Tenk bare på en handling som å kompostere kjøkkenavfallet for siden å dyrke frem et hodekål gjødslet med den ferdige komposten. Hva kan vel ikke et barn få ut av noe slikt ?. Følelsen av å ha dusjet i vann varmet opp av en solfanger, ren fornybar energi, er spesiell og har også med sjølberging å gjøre.

På biblioteket finnes en rekke Gjør det selv bøker og tidskrifter som gir gode trinn for trinn beskrivelser på det meste. I de fleste området finnes Folkeakademiet eller Voksenopplæringsforbundet representert med et lokallag som kan tilby aktuelle kurs innen ditt interessefelt. Andre organisasjoner som Kvinne og familieforbundet, Saniteten eller 4H for å nevne noen, kan også være til hjelp med kunnskap. Snakk med det lokale kulturkontor i kommunen for å få oversikt over kurs og kontaktpersoner. Lokale bytteringer og gjenbruksvirksomheter finnes kanskje i nærmiljøet. Grønn Hverdags lokalkontor har oversikt.

Det finnes en rekke gode bøker og tidsskrifter som er nyttige for å hente inspirasjon og kunnskap og det er mulig å delta på kurs eller besøke noen som driver med sjølberging i praksis (se hvem vet mer).

Gode eksempel fra Idébankens database

Andel i økogård
Boligfelt med omtake i Stavanger
Andelssamfundet i Hjortshøj
Brobyggerskolen bygger bærekrafig
Bytteringen på Ås
Dansk boligområde med egen Agenda 21
Erga gard stiller bærekraft til skue
"Gjør-det-selv-hus" trekker tusener i München
Gratis å låne verktøy ved Kverneland
Kvinner vil gjøre Koster selvforsynt
Lokal valuta i Fristaden Christiania
Liten sirkelseng gir stor avling
Selvforsyningsplan for Københavnforstad
The Findhorn Community and Foundation
Trondheim byttering


Litteratur om sjølberging i Idébankens bibliotek
Tidsskrift
Permaculture Magazine
Sjølberger'n
Centro Salvadoreno de Technologia Apropriada 2000: Agenda 2000


Bøker
?? 1980: The Techno-Peasant Survival Manual
Brand, Stewart 1975: The (Updated) Last Whole Earth Catalog
Centro Salvadoreno de Technologia Apropriada 2000: Agenda 2000
Clarke, Robin 1976: Technological Self-Sufficiency
Darrow, Ken og Mike Saxenian 1993: Appropriate Technology Sourcebook
Douthwaite, Richard 1996: Short Circuit
Elgin, Duane 1981: Voluntary Simplicity
Framtiden i våre hender mfl. 1996: Fra bytte til nytte
Gustafsson-Berge, Jan 1993: Handbok i vardagsekologi
Hansen, Kjeld 1994: Guide til genbrug
Illich, Ivan 1980: Retten til nyttig arbeidsledighet
Landsforeningen for Økosamfund 1998: Velkommen til fremtiden
Morrow, Rosemary 1999: Earth User's Guide to Permaculture
Norberg-Hodge, Helena 1992: Ancient Futures
Nørgård, Jørgen S. 1979: Husholdninger og energi
Seymour, John 1996: The Complete Book of Self-Sufficiency
Torkildsen, Terje m. fl. 2001: Grønn hverdag med liv og lyst