|
Hva er økologisk avløpshandtering? Hva er fordelene? Finnes det ulemper? Økologiske avløpsløsninger i verden |
Økologiske avløpsløsninger i Norden HJELP! Jeg vil sette i gang selv! Gode eksempel fra databasen Litteratur i vårt bibliotek |
Denne artikkelen er skrevet av agent Ingvald Erga Hva er økologisk avløpshåndtering? I steden for å se på avløpsvann og kloakk som et problem som helst må spyles ut i havet kan man isteden se på dette som en verdifull ressurs som skal utnyttes. Skulle eksempelvis Kina installert vannklosett for 4000 år siden ville det ikke vært noe Kina tilbake i dag, alt ville vært spylt ut i havet. Men nettopp i Kina kan man den dag i dag finne spennende løsninger for utnyttelse av menneskegjødsel. Langs veiene reklamerer den ene fiskeoppdretter etter den andre at nettopp deres utedo er det beste (finest utsikt, beste tegneserier å lese) for at du skal komme og tilføre næring til deres dam. Med tanke på patogene bakterier bør vi nok ikke adoptere slike løsninger, men kretsløpstanken er viktig. Grunnprinsippet for økologisk avløpshåndtering er å kopiere naturens våtmarker. Om vi kaller skogen for naturens lunger vil våtmarken være dens nyrer. Rotsonefilter er en metode som var utviklet på 1950 tallet og de påfølgende år, basert på det faktum at bestemte jordtyper har en høy absorpsjonsevne for fosfor. Rotsonefilteret er et filter hvor biologisk behandling av avløpsvann foregår i et jordmedium som er gjennomtrengt av planterøtter. Rotnettverket er sammensatt av velegnede plantesorter, avløpsvannet renner horisontalt gjennom jordmassene og næringselementene -fosfor og nitrogen- blir bundet til jordmassen, respektivt frigjort til atmosfæren gjennom nitrifisering og denitrifisering. Omdannelsen av organisk substans skjer med assistanse fra en mangfoldig aerobisk og anaerobisk aktivitet i jorden. En spennende utvikling innen vannrensing representer arbeidet til John Todd som har patentert Living Machine som er et renseanlegg hvor forurenset vann renses gjennom adskilte tanker, (se "Hvem vet mer", menyen t.v.). Ellers har kildesortering av avløpsvannet stor betydning for dimensjonering og valg av renseteknologi. Det finnes i dag toalettsystem som adskiller fast og flytende masse. Urinen går i en tank og den faste massen (fekalier) i en annen. Urinen som er steril i det den forlater kroppen og er den mest næringsrike delen er enkel å bruke som gjødsel når den er adskilt fra fekaliene. Den faste massen (fekalier) oppsamles og komposteres over lang tid før de også tilbakeføres til kretsløpet. Hva er fordelene ved økologisk avløpsrensing? I et globalt perspektiv er det nødvendig at vi tilbakefører næringsstoffer fra menneskene som ellers ville blitt spylt på havet. Kretsløpet av næringsstoffer krever at menneskegjødsel også utnyttes da vi innen overskuelig fremtid ellers vil tappe ut våre mineralreserver. Økologisk avløpshåndtering tilgodeser krav om utnyttelse av næringsstoffer fra menneskelig gjøren og laden. Anleggene er i mange tilfelle av lokal størrelse og folk får et nært forhold til hvor deres avfall tar veien. Noe som igjen påvirker deres holdning til hva som trekkes ned i do eller hvilket avfall som kastes i vasken. Spesialavfall eller annet miljøødeleggende avfall vil forstyrre eller ødelegge renseanlegget. Man får konkret tilbakemelding på slike uøkologiske handlinger og god skolering i kretsløpsforståelse. Mange anlegg har en lav kostnad i bygging og ikke minst i drift som gjør dem svært konkurransedyktige. Er det noen ulemper? Siden dette er biologiske system kan de ødelegges om man er uforsiktig med hva som tilføres anlegget av giftstoffer. Kunnskap om prosessene som foregår kreves, dette er ikke noe trykknappsystem. Et vist vedlikehold er som oftest nødvendig i form av høsting av biomasse da de fleste system har en planteproduksjon. Opphopning av næringsstoffer, spesielt fosfor, fører til en metning i filtermassen. Etter 10 år eller mer kan det være behov for utskiftning av filtermassen eller hvile/høsting (tilplanting og høsting av biomasse) før anlegget på ny tas i bruk. Økologisk avløpshåndtering i verden I de fleste rike land gjorde WC'en seierstog i første halvdel av det 20. århundret. I andre halvdel har en i økende grad blitt oppmerksom på miljøproblemene den skaper, men når det gjelder å løse disse har fokus fram til i dag overveiende vært på "end-of-pipe" -dvs. på renseanlegg før kloakken slippes ut i havet. Det løser bare delvis ett av miljøproblemene (vannforurensning) og slett ikke det andre - at næringsstoffer fjernes fra kretsløpet, enten fordi de spyles til havs eller fordi de ender som del av et kloakkslam som er blandet opp med diverse giftstoffer og derfor lite brukbart som gjødsel. På 1990-tallet har likevel interessen for økologiske løsninger vært økende. Du kan lese mer om aktuelle initiativ i den gata i USA her (på engelsk). I utviklingsland, særlig på landsbygda, er WC sjeldnere. Noen steder - særlig i Øst-Asia - er det sterk tradisjon for å nytte menneskenes avfallstoffer som gjødsel, andre steder ikke. Både der det skjer og der det ikke skjer kan de være et helseproblem, og selv der det skjer utnyttes de ikke alltid med beste gjødseleffekt. Også her er det behov for nytenkning, og spennende forsøk er på gang. I noen land har metangassanlegg drevet av dyre- eller menneskegjødsel vist god effekt. Her får gjødselen en homogenisering og blir enklere å bruke samtidig som det produseres metan som brukes til koking/oppvarming m.m. Det kinesiske Dike Pond systemet har tusener med år bruk bak seg. Her produseres gris, gjess/ender, fisk og planter i et kompakt kretsløpssystem Cuba går nå foran når det gjelder å innføre økologiske avløpsløsninger også i storbyområder (les mer her). Ett slikt forsøk skjer i samarbeid med norske aktører (se eksemplet fra Idébankens database nedenfor). Økologisk avløpshåndtering i Norden Interessen for økologiske avløpssystem har i Norden hittil vært størst i Sverige og Danmark. I begge land sto økolandsbyer på 1980-tallet for mye av den tidlige eksperimenteringen, både med komposterende toaletter og rensedammer for gråvann. Det politiske og massemediale gjennombruddet for alternative toalettløsninger kom i Sverige i 1992, da kommunestyret i Tanum i Bohuslän vedtok at en såvidt mulig ville unngå vannklosetter i ny bebgyggelse for framtida (og fulgte opp med virkemiddel som har ført til at ytterst få nye hus siden har fått konvensjonell WC). Saken vakte enorm oppmerksomhet og nasjonal debatt. I de følgende åra vedtok en rekke svenske kommuner Lokal Agenda 21-planer det det heter at en på lengre sikt må gå over til økologiske avløpsløsninger. Selv om de ikke fulgte opp med de samme generelle virkemidlene som Tanum på kort sikt, ble eksperimenteringen med økologiske avløpssystem et "mainstream"-prosjekt, der forsøkene også omfattet større boligblokker og offentlige bygg. Ut over på 1990-tallet kom mange av dem til å omfatte urinseparerende toaletter - en teknologi der Sverige har vært internasjonalt foregangsland. Finessen med disse - der urinen atskilles fra fekaliene og samles opp i egen tank - er at urinen til forskjell fra fekaliene er tilnærmet steril og dessuten inneholder over 80 % av næringsstoffene vi skiller ut. Derfor er den både den mest verdifulle gjødsla - og uproblematisk å bruke som gjødsel. - Danskene har kastet seg over de svenske erfaringene, hvorav noen er oppsummert i ei bok som står på litteraturlista nedenfor (du kan lese et sammendrag her). Også i Danmark har en i løpet av de siste åra tatt til å prøve ut slike system i enkelte boligområder i byene. I Norge gjennomførte Jordforsk i perioden 1994-97 forskningsprogrammet NAT - Naturbasert avløpsteknologi i samarbeid med mange andre institusjoner. Det var et nasjonalt program for utvikling og introduksjon av naturbaserte renseløsninger for avløpsvann, men inkluderte også sigevann fra deponier og håndtering av organisk avfall fra husholdninger. Programmet involverte mange ulike prosjekter og renseløsninger og er vel dokumentert gjennom ulike publikasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. En samlerapport om delprosjektene "Naturbasert Avløpsteknologi" er gitt ut og kan bestilles fra Jordforsk. Den gir også en samlet oversikt over all litteratur som er produsert i programmet. Hvem vet mer om økologiske avløpsløsninger? Prof. Rune Bakke, Høgskolen i Telemark Jordforsk driver veiledning og har publikasjoner om emnet. En god oversikt over de fleste aspekt ved ulike alternative avløpsløsninger finnes hos den danske Miljøstyrelsen. I Sverige har Statens institut för ekologisk hållbarhet, IEH, laget en fin oversikt over institusjoner som driver med FoU og/eller rådgivning om økologi og avløp. Reime Econ AS driver veiledning/prosjektering. TransForm er et dansk firma som driver med biologisk rådgivning. John Todd har utviklet konseptet Living machines Se også: Natural Technology Systems Eco Tech `03 Conference on Waste Management Reusing Treated Wastewater in Domestic Housing: the Toronto Healthy House project China Renewable Energy Research Society Alternative Watewater Treatment Overview Constructed Wetlands Links Bøker om emnet: Ecological Engineering for Wastewater Treatment. Proceedings of the international Conference, 1991 Stensund Folk College, Sweden ISBN: 91 7776 059 Ecological Engineering for Wastewater Treatment, Second Edition ISBN/ISSN: 0873719905 HJELP! JEG VIL SETTE I GANG SELV Kunnskap er viktig for å bygge rett anlegg. Se hvem vet mer for gode adresser og kontakter. Hva er aktuelt i ditt område ?. Kontakt teknisk etat i kommunen. Er det allerede offentlig kloakkledning i nærheten vil det bli vanskelig å få lov å bygge noe eget. Kommune vil sette krav om tilkopling til offentlig kloakk. Om så ikke er tilfelle vil de uansett kunne gi synspunkter på hva de mener er rett løsning for ditt område, hvilke grunnforhold osv. som er gjeldende. Men snakk også med noen som har kunnskap om økologisk avløpshåndtering da de kan gi et annet syn på muligheter som kommunen ikke ser eller har kunnskap om. Ta en vurdering av hva som skal renses og se på forbedringspotensial for anlegget bygges. Er det mulighet for å forbedre/separere utslippet før rensing ?. Kan det installeres et urinseparerende toalett for å unngå at grå og sortvann blandes ?. Hva med typen avfall som tømmes i avløpet, er det andre vaskemidler som er mer biologisk nedbrytbare som heller kan brukes ?. Hvilken renseeffekt ønskes oppnådd ?. Skal vannet ha tilnærmet drikkekvalitet, skal det gå ut i åpne dammer eller skal det infiltreres i bakken etter rensing ?. Ønskes et produksjonssystem hvor avfallsvannet brukes som næring til planteproduksjon ?. Mange spørsmål og avklaringer må på plass for selve planleggingen starter. Pris er også avgjørende for type anlegg. Veldig enkle rotsoneanlegg hvor grå og sortvann, etter å vært innom en trekamret septiktank, renner gjennom en beplantet kunstig sump er billige. Mer sofistikerte anlegg som Living machines m.m. krever tanker og pumper for å fungere som selvsagt fordyrer. En mellomting mellom det helt enkle rotsoneanlegg og den mer sofistikerte Living Machine er optimalt i de fleste sammenhenger. Se utførlig artikkel av Rune Bakke http://www-pors.hit.no/~runeb/ Artikkelen ligger under Bioreactors and Wetland Combinations Gode eksempel fra Idébankens database Delikatesser på bordet gir rent vann Fra avløp til kretsløp på Ås og Cuba Tanum går til kamp mot WC Bondedugnad mot forurensning i Västervik Litteratur om økologiske avløpsløsninger i Idébankens bibliotek Dyck-Madsen, Søren o.fl. 2000: Alternative spildevandssystemer - 10 illustrerede eksempler fra Sverige Dyekjær, Sidsel og Hans Nielsen 1999: Handlingsplan for rent vand - et udspil i debatten om vandmiljøet Madsen, Søren Dyck 1998: Kildeseparering af spildevand i Trekroners bydel i Roskilde Lindersson, Torbjörn m.fl. 1998: Övergödda vatten - undernärda åkrar |
|