Idébankens røtter
Idébankens røtter går tilbake til begynnelsen av 1980-åra, da et stort antall organisasjoner i Norge, Sverige og Danmark dannet "Nordisk alternativkampanje" (NAK). NAK ønsket blant annet å få utredet mulige veger til et bærekraftig samfunn i Norden. De gjennomførte også en stor nordisk "idédyst" for å få fram idéer til konkrete bærekraftige løsninger.

I Norge - men ikke i Sverige eller Danmark - lyktes det i 1984 å oppnå en bevilgning over statsbudsjettet til utredningsprosjektet, som fikk navnet Alternativ Framtid. Det ble dermed et norsk prosjekt, som likevel fastholdt et nordisk perspektiv.

I 1987 ble Idébanken "I Praksis" etablert som en enhet innenfor Alternativ Framtid. Formålet var å kartlegge allerede eksisterende eksempel på bærekraftig praksis - både å med tanke på bruke dem i utredningsarbeidet og å formidle dem ut, i håp om å inspirere flere til å handle. Den viktigste formidlingskanalen var nyhetsbrevet "I Praksis", som kom seks ganger årlig. Men allerede fra 1989 var Idebanken ute med den elektroniske oppslagstavla "Circus", der de gode eksemplene kunne leses av alle de få som hadde modem. Dette var fem-seks år før Internettet slo igjennom.

Større virkning hadde noen av Idébankens publikasjoner. Det gjaldt eksempelvis et hefte om vennskapssamarbeid - den første samlede dokumentasjonen av samarbeidsprosjekt mellom lokalsamfunn i Norge og i utviklingsland. Det bidro til at organisasjonen "Vennskap Nord/Sør" kom i gang. Stor oppmerksomhet fikk også to kataloger med gode eksempel på tiltak hhv. i regi av frivillige organisasjoner og av kommuner, som kom ut i 1990 og 1991. Den siste ble framlagt for kongressen til IULA, verdensforbundet av lokale myndigheter, i Oslo samme år.

IULA-konferansen og "Oslo-erklæringen om miljø, helse og livsstil" var en del av bakgrunnen da Rio-konferansen (UNCED-92) året etter oppfordret kommuner i alle land til å utarbeide en Lokal Agenda 21. Alternativ Framtid og Idébanken deltok selv svært aktivt i de frivillige organisasjonenes arbeid fram mot Rio og den europeiske forberedelseskonferansen, som fant sted i Bergen i 1990. Vi var blant annet med på å arrangere den alternative SEED-møtet i Bergen, som trakk 500 deltakere fra over 150 organisasjoner i alle verdensdeler.

I 1991 ble prosjektet Alternativ Framtid omdannet til et forskingsprogram under Norges forskningsråd, med nytt styre og ny ledelse. Dette førte til store endringer i prosjektets profil. De medarbeiderne som hadde vært knyttet til Idébanken fant det da mest hensiktsmessig å videreføre arbeidet innenfor rammen av en egen organisasjon.

Stiftelsen Idebanken 1992-95
Stiftelsen Idébanken ble dannet i januar 1992 med fire tidligere medarbeidere i Alternativ Framtid som stiftere. Det ble en trang fødsel, med ubetydelig kapital og ingen snarlige utsikter til offentlig støtte. Likevel klarte stiftelsen, i første omgang bare ved frivillig innsats, seinere med mindre oppdragsinntekter og en viss indirekte støtte gjennom arbeidsmarkedstiltak, å videreføre kjerneaktivitetene til Idebanken "I Praksis". Publikasjonen av samme navn ble avløst av tidsskriftet "Idébank-Nytt", som utkom fram til 1995. Studieturer der deltakerne fikk møte de gode eksemplene direkte, salg av stoff til andre tidsskrift og utredningsoppdrag ble andre viktige inntektskilder.

Bildet: Deltakere på "Grønn virkelighet" - den første studieturen Idébanken arrangerte som selvstendig organisasjon (1992). Turen gikk til økosamfunn, økologiske byggeprosjekt og anlegg for fornybar energi i Sverige og Danmark.

I 1995 var Idébanken, sammen med likesinnede institusjoner fra åtte andre europeiske land, med på å danne "European Social Innovations Exchange" (ESIE) som et forum for utveksling av erfaringer med sosiale forsøk.

Fra 1994 begynte vi å arbeide aktivt for at norske lokalsamfunn skulle følge Rio-konferansens oppfordring om gå i gang med Lokal Agenda 21. Foran kommunevalget i 1995 utga vi i samarbeid med Prosjekt Alternativ Framtid rapporten "Lokal Agenda 21 - Norske kommuners miljøarbeid etter Rio". Rapporten påviste at det ennå gjensto mye før norske kommuner kunne sies å ha fulgt oppfordringene fra Rio-konferansen, og at mange kommuner i våre naboland var kommet lenger.

Rapporten fra Idébanken vakte derfor betydelig oppmerksomhet og debatt. Sammen med andre initiativ fra Idébankens side, deriblant studieopplegget ”Fra Rio til Roa”, som kom ut på slutten av 1995 og ble gjennomgått av om lag 2000 lokalpolitikere, var den med på å utløse et holdningsskifte. Verken norske kommuner eller sentrale myndigheter hadde til da vist noen iver etter å komme i gang med Lokal Agenda 21. Men i løpet av 1996 sluttet både Kommunenes sentralforbund, Miljøverndepartementet og alle de større politiske partiene seg til oppfordringen om at kommunene burde ta initiativ til Lokal Agenda 21-satsinger.

Med fokus på Lokal Agenda 21: Åra 1996-2004
Ved revisjonen av statsbudsjettet for 1996 fikk Stiftelsen Idébanken for første gang en offentlig bevilgning - på 1,5 mill. kr. - begrunnet nettopp i vår rolle som pådrivere for Lokal Agenda 21. Samme bevilgning ble gitt for 1997. Dette gjorde det mulig å ansette fire medarbeidere og å trappe aktivitetsnivået kraftig opp. Idébankens medarbeidere holdt foredrag om Lokal Agenda 21 over hele landet, arrangerte verksteder og en rekke studieturer til svenske og danske kommuner. I 1997 utga vi en serie på tre "Idéhefter" om Lokal Agenda 21. Vi fikk rådgivningsoppdrag overfor kommuner som befant seg i oppstartfasen av Lokal Agenda 21-arbeidet. I 1998 medvirket vi til konferansen "Nå gjør vi det" i Fredrikstad, som markerte et nytt gjennombrudd for arbeidet med Lokal Agenda 21 i Norge. På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet vi et introduksjonshefte til LA 21, "På sporet av framtida", som kom ut i 9000 eksemplar.

Den økte viljen til å satse på Lokal Agenda 21 ga seg utslag både i et voksende marked for Idébankens tjenester og en opptrapping av statsstøtten. I oktober 1998 kunne vi innvie et senter for informasjon og framtidsdebatt, med utstilling, bibliotek, møte- og undervisningslokaler, i Oslo sentrum. I løpet av det året ble staben økt fra fire til ni personer.

Samme dag som det nye senteret ble åpnet, kom nettstedet www.idebanken.no på lufta, og året etter kunne vi presentere vår database med gode eksempel på bærekraftige løsninger på nettet. I 1999 fikk vi også operatøransvaret for et nytt nasjonalt nettsted om Agenda 21, www.agenda21.no. - et samarbeidsprosjekt mellom Idébanken, KS og Miljøverndepartementet, innviet. De nye lokalene ga også mulighet for en økt satsing både på kurs og framtidsverksteder.

Bilde: Kurs i "Planning for Real" i framtidssenteret i Fredensborgveien.

Mens mye av innsatsen i perioden 1996-99 altså gikk ut på å spre impulser til Lokal Agenda 21-arbeidet i bredden, bestemte vi oss i 2000 for å konsentrere oss om et tettere samarbeid med en mindre gruppe kommuner som ønsket å gå foran. Dette med sikte på at de kunne frambringe gode eksempel som igjen kunne inspirere andre kommuner til å heve ambisjonsnivået i bærekraftarbeidet. Det var bakgrunnen for programmet ”Foregangskommuner i Lokal Agenda 21”, som pågikk fram til 2004. De første to åra omfattet det seks kommuner og én bydel i Oslo, deretter 18 kommuner og to bydeler. Foregangskommuneprogrammet, som er presentert på et eget nettsted, var Idébankens hovedsatsing i denne perioden, ved siden av å videreutvikle formidlingen av gode eksempel – både på nett, gjennom en serie temahefter, og gjennom kurs og foredrag. Samtidig gjennomførte vi flere utviklingsprosjekt for Oslo kommune innenfor rammen av en bilateral samarbeidsavtale. Vår kompetanse innen demokratiske dialoger, blant annet i form av framtidsverksteder og kafédialoger, ble også etterspurt av et bredt spekter av oppdragsgivere, både i og utenfor Foregangskommunene.

Bildet: I 2001 møttes de første sju "Foregangskommunene i Lokal Agenda 21" i Moss. Blant deltakerne var også representanter fra Aguacatán - Moss' vennskapskommune i Guatemala.


I 2001-2002 var Idébanken en sentral pådriver for å få gang i arbeidet med en Nasjonal Agenda 21 – og for at denne skulle reflektere både de mulighetene og de utfordringene som var avdekket gjennom Agenda 21-arbeidet på lokalt nivå. En Nasjonal Agenda 21 ble også framlagt i 2003, men kom i liten grad til å reflektere de lokale erfaringene og la ikke opp til noen vesentlig styrking av ambisjonsnivået i bærekraftarbeidet.

Også den statlige støtten til det lokale Agenda 21-arbeidet ble trappet ned i denne perioden. Det ga seg blant annet utslag i en reduksjon på nær 60 % i bevilgningene til Idébanken mellom 2002 og 2004. Dette førte dels til at ambisjonsnivået for andre fase av Foregangskommuneprogrammet måtte reduseres sterkt, og dels i at en planlagt styrking av infomasjons- og formidlingsvirksomheten måtte legges på is. Det nødvendiggjorde også en sterk nedbemanning, samt at vi i 2004 måtte flytte fra lokalene i Fredensborgveien.

Nytt fokus på formidling
Både de endrede rammevilkårene og konkrete erfaringer fra Foregangskommuneprogrammet bidro til at Idébanken i 2004 valgte et nytt fokus for arbeidet de kommende åra. Deltakerne i Foregangskommuneprogrammet hadde pekt på svak oppmerksomhet om bærekraftspørsmål i den nasjonale offentligheten som en av de viktigste hindringene for deres eget arbeid.

Framfor en fortsatt satsing på direkte prosessbistand til kommuner, vil Idébanken i åra framover legge hovedvekten på formidling – med både nasjonale og lokale myndigheter, organisasjoner og medier som målgrupper. Det viktigste utgangspunktet for formidlingen er den samme som da Idébanken ”I Praksis” ble etablert – nemlig gode eksempel som viser at bærekraftutfordringene kan løses. For perioden 2005-2007 har vi valgt å satse spesielt på formidling knyttet til tre tema: energi og klima, lokale forbindelser Nord/Sør og fornyelse av demokratiet.

De siste åra har Idébanken lagt økt vekt på formidling til media, nasjonale myndigheter og organisasjoner. Her fra presselanseringen av Idébankens årbok 2006 (på bildet: Idébankens styreleder Frederica Miller og Thorbjørn Berntsen.)



Formidling innebærer for Idébanken ikke bare å fortelle om gode eksempel – hvilket vi gjør gjennom dette nettstedet, gjennom nyhetsbrevet ”Idébank-Nytt” som ble lansert i august 2005, gjennom media eller kurs og studieturer. Det innebærer også å bruke dem som utgangspunkt for demokratiske dialoger og for å utvikle positive framtidsbilder. Ved siden av den ekstensive formidlingen spiller dialogverksteder en viktig rolle i Idébankens arbeid framover. Her inviteres eksperter og representanter for berørte grupper til å diskutere hvordan de demonstrerte mulighetene som eksemplene representerer kan utløse positive samfunnsendringer i større målestokk. Et dialogverksted om rettferdig handel i mars 2006 vakte for eksempel stor interesse for Fairtrade-by-konseptet i Norge, og førte allerede få måneder seinere til at Sauda kunne erklæres første Norges Fairtrade-kommune.

Bildet: Sauda ble i august 2006 utropt til Norges første Fairtrade-kommune. Her har ordfører Laura Seltveit nettopp mottatt diplomet som forteller at kommunen er et "Godt eksempel" av Idébankens Mads Nakkerud (t.h.)

En annen viktig satsing fra 2005 har vært samarbeid med skoler, opplysningsorganisasjoner og myndigheter om å fremme oppgølgingen av FNs Utdanningstiår for bærekraftig utvikling. Dette blant annet gjennom prosjektet "Balanseakten" og gjennom bidrag til "Nettverk for miljølære". Vi ser også på Idébankens løpende formidlingsvirksomhet som et vitig bidrag til Utdanningstiåret!

Les mer om Idébankens arbeid de siste åra i våre Årsmeldinger.