I dag for 20 år siden la FN-kommisjonen ledet av Gro Harlem Brundtland fram rapporten ”Vår felles framtid”. Rapporten dokumenterte behovet for en samlet strategi for miljø og utvikling, og ga håp om brobygging mellom utviklingsland og industriland i omleggingen til en bærekraftig utvikling – en utvikling der fremtidige generasjoner også kan få dekket sine behov.
De færreste, om noen, vil mene at vi har brukt de siste 20 årene godt nok. Debatten de siste månedene – og ikke minst reaksjonene på statsministerens landsmøtetale – gir håp om en nødvendig omlegging!
Stiftelsen Idébanken startet også opp i 1987. Med utgangspunkt i utfordringene Brundtland-kommisjonen reiste, har vi i de påfølgende 20 år kartlagt og formidlet gode eksempler på praksis som peker i retning av en bærekraftig utvikling. Erfaringene fra disse foregangseksemplene viser hvilke nasjonale virkemidler som kan sikre den delen av en mer ambisiøs omlegging som kan gjennomføres i Norge:
1. Synlige mål
Tydeliggjør visjoner og gjør den nasjonale bærekraftstrategien som Regjeringen legger fram i 2008 handlingsorientert. Inviter samfunnsaktørene til et åpent og inkluderende partnerskap som kan etablere ambisiøse mål, slik flere aktører innen næringsliv og frivillige organisasjoner tidligere har bedt om.
2. Synlige skritt
Gå foran ved å gjøre hele offentlig sektor bærekraftig i sin forvaltning og drift, eksempelvis ved miljøsertifisering og etisk innkjøpspolitikk. Dessuten: Løft fram eksempler på god praksis i kommunene.
3. Bærekraftdepartement
Gi Finansdepartementet en tilførsel av kompetanse som muliggjør en integrering av økologiske, sosiale og økonomiske hensyn, og som sørger for samordning på tvers av alle samfunnssektorene.
4. Mer enn tekniske løsninger
Kommuniser en offensiv strategi som kombinerer satsning på ny teknologi, tydelige ledelsessignaler og involvering av individene, slik eksempelvis Statoil har gjort det ved sin omfattende reduksjon av landbaserte utslipp.
5. Stat og kommuner på lag
Vårt ikke-bærekraftige forbruk skjer lokalt. Mange skandinaviske kommuner har demonstrert det lokale mulighetsrommet for nye bærekraftige løsninger. Søk ambisiøse og målbare resultater ved å styrke samspillet mellom nasjonal og lokal forvaltning.
6. Bærekraftfond
Mange norske foregangskommuner har erfaringer med å fremme engasjement og nytenkning for bærekraftig produksjon og forbruk. Følg opp ordførernes råd om å etablere et nasjonalt bærekraftfond som kan fremme lokale og regionale initiativ på tvers av vante skillelinjer mellom aktører og sektorer.
7. Produksjon og forbruk
Skap et grunnlag for framtidens Norge ved å stimulere bærekraftig produksjon og forbruk. Lytt til Göran Perssons erfaringer med å være proaktiv i å skape produkter og arbeidsplasser som framtiden trenger
8. Bygg kompetanse
Bruk FN-tiåret for utdanning for bærekraftig utvikling (2005-2014) til å bygge endringskompetanse hos det norske folk, både gjennom voksenopplæring og opplæring i bærekraftig utvikling på alle trinn i utdanningssystemet.
9. Gode eksempler
Bruk bærekraftig praksis som pedagogisk verktøy. Synliggjør gode eksempler i regi av forvaltning, næringsliv og sivilsamfunn. Særlig i forhold til temaer som miljøgifter, biomangfold og utryddelse av fattigdom.
10. Etisk plattform
Gi tilslutning til de etiske prinsippene i ”Earth Charter”, slik f.eks. Oslo kommune har gjort. Oppfordre bedrifter, kommuner og frivillige organisasjoner til å gjøre det samme.
Samlet bruk av disse 10 erfaringene skaper et mulighetsrom som sammen med endringene i opinionen gir et nytt
handlingsrom for å nå ambisiøse mål nå.