Seks ganger høyere strømforbruk i Norge enn i Danmark
Årlig arrangeres to konkurranser i Danmark: ”Årets energisparekommune”, der vinneren er den som har spart mest energi fra året før, og ”Årets energirigtige kommune”, der vinneren er den som bruker minst energi per kvadratmeter av bygningsmassen. Den siste konkurransen ble i 2006 – for sjette gang – vunnet av Langå kommune på Jylland.
Tidligere borgmester (ordfører) i Langå, Kaj Christensen, var også til stede på verkstedet og fortalte om hvordan et systematisk fokus på energi gjennom flere år hadde gitt imponerende resultat.
Langå kommune, som fra årsskiftet ble del av nye Randers storkommune, brukte i 2006 20 kWh strøm og 75 kWh fjernvarme per kvadratmeter av bygningsarealet. Taperen i konkurransen, Nørre-Åby kommune, bruker 43+205 kWh, altså to og en halv gang så mye energi.
Tallene for strømforbruk – der det danske gjennomsnittet ligger på 35 kWh/m2 – er spesielt interessant i norsk sammenheng. I dag bruker norske kommuner ca. 200 kWh/m2 elektrisk energi. Én av grunnene til at forbruket er så mye høyere i Norge er at vi også bruker strøm til oppvarming, mens danskene bruker fjernvarme eller annet. Det er et mål også i Norge å klare mer av oppvarmingen med fjernvarme, bioenergi eller varmepumper.
Men ca. halvparten av strømforbruket i norske kommuner, eller 100 kWh/m2 går til annet enn oppvarming – altså til ventilasjon, belysning, pumper, kontormaskiner mm. Det er ting som også danskene bruker strøm til. Norske kommuner bruker tre ganger mer enn danske kommuner bruker på de samme tingene. –Det tekniske utstyret i Norge er neppe særlig forskjellig fra det i Danmark, påpekte Peter Torp i sitt innlegg. Altså må mye av forklaringen skyldes forskjellig atferd, mente han.
Paneldiskusjon. Fra v. Jørgen Randers, leder for Lavutslippsutvalget; adm. dir. Bente Haukland Næss, Rembra; adm. dir. Eli Arnstad, Enova og radgiver Kjetil Bjørklund, Livskraftige kommuner. Utenfor bildet: forkningsleder Erling Holden, Vestlandsforsking
Konkurranse også i Norge?
De danske konkurransene skaper betydelig oppmerksomhet fra lokale medier – både om dem som er flinke og dem som er mindre flinke til å spare energi. Det er frivillig å delta, men et klart flertall av kommunene gjør det. Siden konkurransene kom i gang i 1994, har kommunene som deltar i gjennomsnitt redusert strømforbruket med ca. 2 % årlig. Deltakelsen skaper ikke bare økt oppmerksomhet utenfra – den innebærer også at kommunene får en fullstendig oversikt over energibruken i egne bygg. Den er det netteierne som påtar seg å måle. Mange norske kommuner mangler ennå en slik samlet oversikt.
Under en paneldiskusjon på dialogverkstedet ga både direktør i Enova, Eli Arnstad, og Kjetil Bjørklund, som representerte prosjektet ”Livskraftige kommuner” i KS, uttrykk for at de var interesserte i å vurdere en tilsvarende konkurranse i Norge. Idébanken vil med det første følge opp dette forslaget overfor Enova og KS.
Les mer:
Omtale i Dagsavisen 14.01.07