-Demokrati må bygges på tvers og på langs

26.-28. oktober arrangerte Idébanken seminar om ”Demokratisk fornyelse” på Sagene samfunnshus i Oslo. Blant deltakerne var representanter for Bydel Sagene. Deres budskap var klart: Skal vi styrke det lokale demokratiet, nytter det ikke med kortvarige prosjekter eller sektortenkning. Dessuten må det satses mer på frivillig sektor.

Seminaret var det siste i en serie på tre opptaktsseminar til det som blir Idébankens tre satsingsområder de neste to åra: energi og klima, lokale forbindelser med Sør og demokratisk fornyelse. Til hvert av seminarene var forskere, politikere, ildsjeler og mediafolk invitert til å gi både inspirasjon og kritiske innspill fra hver sine ståsteder.

Kurt Aaagaard Nielsen



Spennende møteplass
Denne gangen var rammen i seg selv egnet til å inspirere: Sagene samfunnshus har de siste åra blitt utviklet til en stadig mer levende møteplass og et senter for bydelens Lokal Agenda 21-arbeid. Leder for samfunnshuset, Susan Guerra, kunne fortelle at det siste år var utløst 4500 frivillige dugnadstimer i og omkring samfunnshuset – noe som svarer til 2,5 årsverk. Over 100 beboere hadde nylig deltatt i utsmykning av inngangspartiet.

Magnus Nilsson fra bydelen kunne også fortelle om stort lokalt engasjement i fire områdeutviklingsprosjekt som pågår i det nærmeste nabolaget.

Demokrati ikke et sektorprosjekt, fru Grande Røys!
Fra bydelen deltok også bydelsutvalgsleder Tone Tellevik Dahl og kultur- og næringssjef Morten Nordlie. I et felles foredrag fortalte både om suksessene bydelen har oppnådd i demokrati- og bærekraftarbeidet – og utfordringene de stadig møtte. Synlige resultat av arbeidet kunne sees i umiddelbar nærhet – fra veggkunsten på samfunnshuset over de ”spiselige skulpturene”som ungdommer hadde laget i parken rett utenfor, til en visjonsavis om bydelen i år 2020. Det var også et økende engasjement blant folk – som også kunne avleses i sterkt økt valgdeltakelse ved det nylige stortingsvalget.

Samtidig var rammevilkårene for lokalt demokratiarbeid problematiske. Det fantes ingen frie middel på bydelsnivå til å drive med slikt – alt måtte skje ved hjelp av prosjektmiddel. Det var svært tidkrevende å sette seg inn i stadig nye og skiftende utlysninger av prosjektmiddel fra sentrale myndigheter og skrive søknader som passet den aktuelle sektormyndighetens prioriteringer. Dahl og Nordlie etterlyste flere middel til tversektorielle tiltak og en forståelse for at lokale endringsprosesser krever langsiktighet – ikke prosjekter over ett, to eller tre år. Den nye moderniseringsministeren burde se det som en oppgave å forankre satsingene på demokrati og bærekraft på tvers av sektorene i forvaltningen.

Brukerstyring og sentralisering i Örebro
Flere nordiske ressurspersoner deltok også i seminaret. Fra Cesam - Centrum för samhällsarbete och mobilisering – i Örebro i Sverige kom Hans Andersson og Per Hector. Cesam har i ti år arbeidet med demokratiutvikling i Örebro kommune, blant annet som fødselshjelpere for brukerstyring ved en lang rekke skoler, barnehager og institusjoner, og ”områdestyrer” i sosialt underpriviligerte deler av byen. Endringer i kommunens egen organisering hadde imidlertid skapt nye utfordringer. De tidligere 14 bydelene i Örebro ble for få år siden avskaffet, noe som igjen skapte større avstand mellom befolkningen og de styrende.

Livsverden mot en splittet systemverden
Fra Danmark kom både Johs Bertelsen, leder forKristeligt Studenter Settlement på Vesterbro i København, og de to aksjonsforskerne Birger Steen Nielsen og Kurt Aagaard Nielsen fra Roskilde Universitetscenter. Bertelsen så en stor utfordring i det å få ”livsverdenen” – det som skaper mening, tilhørighet og bærekraft – til å spille på lag med den økonomiske og politiske ”systemverdenen”. Sterke krefter styrte for tida i motsatt retning, i det tendensen var å stykke opp og ”frisette” de ulike offentlige oppgavene, snarere enn å beholde overblikk og felles styring. Settlementet så det som sin oppgave å styrke livsverdenen og det sivile samfunnet.

Vendte perspektivet i Halkær Ådal
Nielsen og Nielsen hadde de siste åra vært involvert i et prosjekt om ”Demokratisk naturforvaltning” i lokalsamfunnet Halkær Ådal i Nordjylland. Her fantes både sosiale utfordringer, i form av et bygdesamfunn som ble tappet for de fleste felles funksjoner, og økologiske utfordringer i form av en forurenset elv og våtmarker som var drenert til skade for vilt og fugleliv. En omfattende forandringsprosess ble utløst ved hjelp av en metodikk kalt ”forskningsverksted” – en framtidsverksted i flere etapper, der den første involverte et bredt utsnitt av lokalbefolkningen, mens de seinere også involverte naturforskere, andre eksperter og politikere. I stedet for den vanlige prosessen der eksperter først utarbeider forslag og befolkningen får dem på høring, ble perspektivet vendt – her kom forslagene fra folket, og ekspertene fikk så lov til å kommentere. – Prossesen har allerede ført til en rekke konkrete resultat. Våtmarkene er i ferd med å bli gjenopprettet og vilkårene for fiske og padling i elva er forbedret. Samtidig finnes det en levende ”Folkeforening” i Halkær Ådal, og innbyggerne forteller at det nå tar dobbelt så lang tid å gå i butikken. Så mye bedre kjent ble folk gjennom prosessen!


 
18.11.2005