Kafédialog á la Idébanken.

Kafédialogen er en metode som egner seg for grupper fra 15 og oppover. Den tar utgangspunkt i at det ofte er i de uformelle møter man opplever betydningsfulle nye samtaler og utvikler gode ideer, derav navnet. På kort tid får man frem mange konkrete innspill og ideer til de tema man ønsker å få belyst. Alle får mulighet til å bidra. Metoden har også en sosial og nettverksbyggende effekt, da man kommer i kontakt med mange mennesker over kort tid.

Dersom deltakerantall er over 15 bør kafédialogen ha en prosessleder som har overordnet ansvar for tidsrammene og sikrer at kafédialogens enkle regler overholdes. I tillegg er det hensiktsmessig om det på forhånd er valgt ut en kafévert til hver bord og at vertene har fått en enkelt innføring i metoden og kafévertens rolle.

Fysiske rammer: Metoden krever et lokale hvor det er mulig å sette opp bord som på en kafé, mellom 6 og 8 plasser per bord. Det må være plass nok til antallet av deltakere.

Materialer: 2-4 sakser, gråpapir som festes til bordene som en dug, tape til å feste med og

3-5 store tusser per bord, helst i ulike farger.

Forarbeid: Arrangør og prosessleder må på forhånd sette opp de tema som man ønsker å få konkretisert og belyst. Temaene kan invitere til både å lage konkrete fremtidsbilder og til kritisk refleksjon over eksisterende forhold. De kan befinne seg på ulike nivåer. Noen eksempler:

PÅ et folkemøte om Veitvetparken i Bydel Bjerke inviterte en arbeidsgruppe lokalbefolkningen til å komme med ideer og innspill til følgende tema/spørsmål: 1) Hvordan kan vi skaffe flere penger til opprustningen av parken? 2) Hvilke arrangementer skal vi ha i løpet av året? 3) Hvordan kan parken bli en møteplass på tvers av ulike grupper og nasjonaliteter? 4) Hvordan kan vi holde parken ved like og hvordan skal vi fordele oppgaver og ansvar? 5) Hva bekymrer deg i den eksisterende plan for parken?

På et seminar om Frivillighet i fremtiden i Bydel Hellerud inviterte en arbeidsgruppe befolkningen til å ha dialog omkring følgende tema/spørsmål: 1) Hvordan kan vi få frivilligheten flerkulturell? 2) Hva trenger vi frivillighet til i fremtiden? 3) Hva skaper avmakt for frivillige organisasjoner i nærmiljøet? 4) Hvordan kan frivillighetsarbeidet nå fram til det moderne menneske i vår travle hverdag? 5) Hvordan kan vi få til samarbeid mellom frivillige organisasjoner når det gjelder barne- og ungdomsaktiviteter? 6) Hvordan vil du at bydelen vår skal se ut om 5 år? 7) Hva kan vi gjøre for å få mindre forsøpling i vår bydel?

Det kan også være lurt å inspirere prosessen med gode eksempler som viser at det går an å tenke nytt og kreativt.

De tema som er valgt ut skrives opp på midten av hvert bord. I tillegg kan det være greit å lage en overhead med alle tema for å gi en oversikt.

NOE ANNET ER MULIG – DIALOG FORANDRER – VISJONER GIR RETNING – Se www.idebanken.no

Kafévertenes rolle: Er å oppfordre til at deltakerne i prosessen kommer frem med sine tanker og innspill til det som er tema på bordet, stille spørsmål som setter tankene i gang. Hvis ikke deltakerne selv skriver, er det viktig at verten sørger for å notere i stikkord det som blir sagt. Verten skal også sørge for at gruppen ikke bruker tiden på å diskutere ”for og imot”, men oppfordre til at ulike tanker og ideer kan stå side om side på duken, jf. regelen for kafédialogen (se nedenfor). Når en ny gruppe kommer til bordet skal verten byde velkommen og kort oppsummere hva den første gruppe kom frem til. I oppsummeringen av kafédialogen skal verten oppsummere det som kom frem på hennes bord/tema.

Fremgangsmåte: Som opptakt til kafédialogen bør prosessleder og/eller arrangør gjøre rede for valg av temaer og innholdet i disse. Det bør også være rom for at nye tema kan fremmes av deltakerne der og da, dersom arrangør finner disse relevante innen for arrangementets sammenheng. Er det mange deltakere velger man flere bord med samme tema.

Prosessleder gjør rede for de enkle regler for kafédialogen: Det er ikke lov å komme med kritikk av hverandres ideer og innspill, mener man noe annet kan man notere dette selv eller kaféverten vil sørge for å notere dette.

Deretter oppfordres deltakerne til å fordele seg mellom de ulike bord/tema – noenlunde like mange ved hvert bord. Første bordsetting/runde går i gang. Vertene byder velkommen og oppfordrer deltakerne til å komme med tanker og innspill. Til hver runde avsettes mellom ca. 12 minutter og 2 minutter til bordskifte, til sammen 15 minutter.

På et signal fra prosessleder (for eksempel munter musikk, fløyte eller lignende) oppfordres deltakerne til å reise seg og strekke litt på kroppen, de blir oppfordret til å gå videre til et annet bord/tema. Det er fritt for den enkle å gå til de bord hun ønsker, man skal ikke flytte bord gruppevis. Det viktigste er at man fordeler seg noenlunde like mange ved hvert bord.

En ny runde går i gang. Verten byder velkommen til den ny gruppe, oppsummerer kort hva den første gruppe kom frem til og spør så hva de nye gjester tenker, har av innspill og ideer.

Slik fortsetter man med å gå igjennom enten alle tema eller et vist antall runder alt etter hvor mye tid man har og hvor mange tema som er oppe.

Kafédialogen avsluttes med en oppsummering fra verten ved hvert enkelt bord. Har man hatt flere bord med samme tema kan vertene eventuelt samordne sin tilbakemelding til plenum.

Dokumentasjon: Da det meste av det som deltakerne i kafédialogen har bidratt med er notert på dukene er det enkelt å lage et referat hvor alle stikkord som er kommet frem noteres under hvert enkelt tema.

Videreføring: Som en videreføring av kafédialogen kan det være lurt å prioritere i de ideer som har kommet frem. Hva er det viktigste å gå i gang med og hvem kan gå i gang med hva. (En enkelt og visuell måte å prioritere tiltak på er: ”Bulls Eye”. Se eget ark.)

NOE ANNET ER MULIG – DIALOG FORANDRER – VISJONER GIR RETNING – Se www.idebanken.no